Lave prestasjoner har alltid vært et problem i palestinsk skole, men i det siste har situasjonen forverret seg. I takt med at stadig flere elever dropper ut av skolen, blir risikoen for ytterligere negative konsekvenser for samfunnet større. Hva skyldes problemet med lave prestasjoner i skolen, og hvordan kan problemet løses? Dette er temaet for Safwat Y. Diabs doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk.
Lite undersøkt fenomen
Ifølge Diab er akademisk underprestering et fenomen det har vært gjort mange studier på i Vesten, men ikke i mindre utviklede land, som Palestina. I løpet av perioden 2002 til 2005 har økningen i lave prestasjoner i skolen vært på ca. 30 %.
Hva er grunnen til de dårlige prestasjonene?
I avhandlingen sammenligner Diab to grupper av elever i sjetteklasse på en gutteskole som drives i regi av UNRWA i flyktningleiren Jabalia i Gaza. Den ene gruppen kan karakteriseres som underpresterere, det vil si elever som presterer dårligere enn det de har evner til å gjøre. Den andre gruppen er elever som presterer høyt, men som har målt samme IQ som elevene i den andre gruppen. Sammenligningen gjør det mulig å identifisere faktorene som bidrar til dårlige karakterer på skolen. Diab klassifiserer disse faktorene i fire kategorier:
- Personlige faktorer. Selvfølelse, motivasjon, selvregulering, kognitive strategier, mental helse og mestringsstrategier.
- Bo- og familiesituasjon. Sosioøkonomisk status, spesifikk og generell oppdragelse, søskenforhold og foreldrenes mentale helse.
- Skole. Hvilke pedagogiske teknikker og opplegg skolen benytter, personlige forhold til medelever og venner.
- «Cross-system»-faktorer. Traumatiske hendelser og andre viktige hendelser i livet.
Studien viser at på det personlige plan karakteriseres elevene som underpresterer på skolen, av lav selvfølelse, lav motivasjon og lav selvregulering. De har også få kognitive strategier tilgjengelig og har oftere psykiske problemer.
Når det gjelder familien, viser det seg at disse elevene kommer fra familier med lavere inntekt, der foreldrene har lavere utdannelse og er mer psykologisk kontrollerende og mindre oppmuntrende enn familiene til de skoleflinke elevene. Det er dessuten høy søskenrivalisering i gruppen som presterer dårligere på skolen.
I skolehverdagen er de samme elevene ensomme og opplever lite motiverende atferd fra lærerne. Det viste seg også at disse barna var utsatt for både store endringer og at traumatiske hendelser hadde rammet familiene deres.
– Disse faktorene virker sammen med hverandre og forstyrrer barnets atferdsmessige og kognitive engasjement i læringsprosessen, som igjen fører til at deres akademiske prestasjoner ligger under barnets egentlige potensial, forteller Diab.
Ved å bruke multivariate statistiske metoder kan Diab trekke frem de mest relevante faktorene som bidrar til akademisk underprestering. Studien viser at lav selvfølelse, høy hyperaktivitet, dårlig konsentrasjonsevne og dårlige kognitive strategier er det som i størst grad predikerer akademisk underprestering når det dreier seg om personlige karakteristikker.
De viktigste ytre faktorene er at foreldrene har lav utdanning, at de har sterk psykologisk kontroll og at de er lite motiverende i forhold til skolen. Men også sterk søskenrivalisering og ensomhet er viktige faktorer.
Ganske overraskende viser det seg at traumatiske ytre hendelser, politisk uro og konflikter ikke er avgjørende for resultatene på skolen. Dette kan bety at nøkkelen til å forstå lave prestasjoner ligger i de nære omgivelsene. Slik kan problemene forebygges og takles på det mest grunnleggende nivået, nemlig hjemme og på skolen, mens den politiske situasjonen forblir vanskelig.
Oppdage og forebygge tidlig
Diab er bekymret for situasjonen i Palestina og foreslår tiltak for å forhindre lave skoleprestasjoner hos potensielt skoleflinke elever.
– Tar en den multidimensjonale bakgrunnen til problemet med i betraktningen, bør skolen, foreldrene og rådgiverne involveres, sier Diab. En klasseromssituasjon med to lærere, der den ene har spesielle kvalifikasjoner, kan gjøre læringsprosessen mer effektiv. I tillegg bør skolene organisere samarbeidsgrupper for elevene der elever med ulike utgangspunkt kan hjelpe hverandre.
– Det er svært viktig at en i dagens situasjon oppretter rådgiverfunksjoner på skolene for å kunne håndtere og forebygge psykiske problemer hos elevene, understreker Diab.
Det er dessuten viktig at skolen og foreldrene samarbeider og tar problemet på alvor. Ikke minst er det viktig at man snarlig griper inn for å forsøke å kontrollere situasjonen slik den er i dag. The International Child Development Program (ICDP) kan være et verdifullt redskap for å forbedre samhandlingen og kommunikasjonen mellom foreldre og barn i Palestina. På den måten kan en bedre barnas utvikling, avslutter Diab.
Etter disputasen planlegger Diab å organisere workshops på skoler og sende resultatene sine både til internasjonale organisasjoner, som UNRWA, og til palestinske myndigheter.