En stadig økende andel skolebarn har et annet hjemmespråk enn norsk, eksempelvis er nå rundt 40 prosent av elevene i Oslo minoritetsspråklige barn. Det er derfor urovekkende at det både i Norge og internasjonalt rapporteres om at minoritetsspråklige har dårligere læringsutbytte fra sin skolegang enn enspråklige, og langt større risiko enn enspråklige for å avbryte sin skolegang. For å kunne forebygge dette er det avgjørende med kunnskap om hva som ligger til grunn for et godt læringsutbytte hos minoritetsspråklige.
Avgjørende med god leseforståelse
Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg har gjort en kunnskapsoppsummering (meta-analyse) av de mange studiene som finnes internasjonalt om minoritetsspråklige og leseforståelse. En artikkel basert på denne undersøkelsen ble nylig publisert i Journal of Research in Reading.
– Vi vet at god leseforståelse er avgjørende for læringsutbyttet i skolen, siden skoleprestasjonene i mange teoretiske fag er avhengig av at elevene er i stand til å forstå innholdet i tekst. Vi ønsket derfor å undersøke leseforståelse og ferdigheter som ligger til grunn for dette hos minoritetsspråklige, sier Melby-Lervåg.
Resultatene fra meta-studien viste at minoritetsspråklige er tilnærmet like gode tekniske lesere som enspråklige barn, men at de minoritetsspråklige barna ikke overraskende har langt svakere ordforråd og begrepsforståelse enn enspråklige barn.
– Dette får svært uheldige konsekvenser for deres leseforståelse, fordi en god begrepsforståelse og et rikt ordforråd er avgjørende for å forstå innholdet i en tekst, sier Melby-Lervåg.
Et annet funn fra meta-studien var at det var en svært liten sammenheng mellom begrepsforståelse på morsmålet og leseforståelse på andrespråket.
– Det innebærer at det er begrepsforståelsen på andrespråket som er avgjørende for i hvilken grad et minoritetsspråklig barn kan oppfatte innholdet i en tekst, forklarer Melby-Lervåg.
Begrepsforståelse viktig for god leseforståelse
I en annen stor undersøkelse av Arne Lervåg og Vibeke Aukrust, ble resultatene fra meta-studien bekreftet og utdypet på et stort utvalg norske minoritetsspråklige barn.
– Vi sammenligner i denne undersøkelsen utviklingen av leseforståelse hos 90 urdu- og norskspråklige barn og 198 enspråklige barn, sier Lervåg.
I første fase av undersøkelsen ble barna fulgt fra andre til utgangen av tredje klasse. Resultatene viste at begrepsforståelse på andrespråket, og ikke på morsmålet, var avgjørende for de minoritetsspråklige barnas leseforståelse på andrespråket. De minoritetsspråklige barna hadde svakere leseforståelse enn de enspråklige i starten av undersøkelsen og gapet mellom de økte utover skolegangen. Begge disse forskjellene kunne imidlertid forklares med at de minoritetsspråklige hadde dårligere begrepsforståelse i starten av undersøkelsen.
– Dette innebærer at tiltak knyttet til språkforståelse, spesielt på andrespråket, er helt avgjørende for å sikre god leseforståelse og godt læringsutbytte for minoritetsspråklige, sier Lervåg.
Resultatene fra denne studien er publisert i Journal of Child Psychology and Psychiatry. I tillegg er forskerne nå i gang med en ny undersøkelse av de samme barna for å følge deres utvikling videre ut barneskolen.