I følge en ny studie er det lite sannsynlig at arbeidsminnetrening er en effektiv behandling for barn med vansker som hyperaktivitet eller dysleksi. I tillegg ser det ut til at minnetreningsoppgaver har begrenset effekt på voksne og barn som ønsker å gjøre det bedre på skolen eller forbedre sine kognitive ferdigheter.
Studien er gjennomført av postdoktor Monica Melby-Lervåg og professor Charles Hulme ved Institutt for spesialpedagogikk og publisert av American Psychological Association i Developmental Psychology.
Dataprogrammer for arbeidsminnetrening basert på feilaktig idé
- Data programmer for arbeidsminnetrening er ofte basert på en idé om at du kan trene opp hjernen din til å prestere bedre ved å gjøre repetitive hukommelsesoppgaver, på samme måte som at vektløfting bygger muskelmasse, skriver forfatterne.
Det som kommer fram i studien motbeviser denne idéen.
- Vår analyse viser tvert i mot at man ved å gjøre en mengde minnetreningsoppgaver ikke vil prestere bedre når man utfører oppgaver som går utenfor rammene av treningsprogrammene.
Man blir altså bedre på å løse minneoppgavene som det trenes på i programmene, men det har liten eller ingen overføringsverdi til andre type oppgaver som er viktig for hvordan man fungerer i dagligliv eller skole.
Gjør folk i stand til å fullføre oppgaver
Arbeidsminnet gjør folk i stand til å fullføre oppgaver ved at det lar hjernen lagre informasjon midlertidig.
Oppgaver som bedrer arbeidsminnet innebærer vanligvis å få folk til å huske informasjon som blir presentert for dem mens de utfører andre aktiviteter.
For eksempel kan deltakerne bli presentert for en rekke tall på en dataskjerm. Dataskjermen presenterer et nytt tall om gangen, mens deltakeren blir bedt om å huske tallet før. Vanskeligere utgaver av oppgaven kan innebære å be deltakerne om å huske tall som ble vist for to, tre eller fire skjermbilder siden.
23 fagfellevurderte studier undersøkt
I sin meta-analyse har Melby-Lervåg og Hulme undersøkt 23 fagfellevurderte studier med 30 forskjellige sammenligninger av ulike grupper.
Meta-analysen inkluderte studier som er egnet til å belyse om et tiltak virker. Det vil si studier hvor en gruppe fikk et minnetreningsprogram på datamaskin. Denne gruppen ble sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk minnetrening. Arbeidsminne ble testet hos begge gruppene før og etter trening, og i tillegg ble ferdigheter som oppmerksomhet, lesing, matematikk ol undersøkt.
Studiene har vært gjort på et bredt spekter av deltakere, blant annet har små barn, barn med kognitive vansker som ADHD og friske voksne deltatt. De fleste studiene har vært publisert i løpet av de ti siste årene.
Kun prestasjoner relatert til treningen forbedret
Meta-analysen viser at arbeidsminnetrening forbedret prestasjoner relatert til treningen selv, men den hadde ingen virkning på mer generelle kognitive ferdigheter, som verbale ferdigheter, oppmerksomhet, lesing eller regning.
– Med andre ord, trening kan hjelpe deg med å forbedre kortidsminne når det er relatert til oppgavene i treningen, men slik trening vil ikke bedre lesevansker eller bidra til at du blir mer konsentrert på skolen, sier Melby-Lervåg.
Sterk tvil om effekten av minnetreningsprogrammer
De siste årene har flere kommersielle, databaserte treningsprogrammer for arbeidsminnet som hevder å hjelpe elever og studenter med ADHD, dysleksi, språkvansker og dårlige akademiske prestasjoner blitt utviklet. Noen programmer hevder til og med at de kan forbedre folks IQ. Disse programmene er i bruk verden rundt i skoler og på klinikker og flere av dem er både kostbare og svært tidkrevende.
- Sett i lys av forskningen, er det vanskelig å rettferdiggjøre bruken av minnetreningsprogrammer i behandlingen av lese- og skrivevansker eller språkvansker, siden vi her har andre typer tiltak som vi vet har god dokumentert effekt, sier Melby-Lervåg.
- Våre funn sår også sterk tvil om minnetreningsprogrammer er effektive i å forbedre kognitive ferdigheter og skoleprestasjoner. Ut fra vår studie er det også lite som tyder på at programmene vil kunne hjelpe barn med ADHD og matematikkvansker sier forskerne.
- I tillegg har dette en etisk side, fordi det understreker betydningen av at man har dokumentasjon fra gode uavhengige studier på at slike pedagogiske programmer faktisk virker før de blir markedsført kommersielt til foreldre, skoler og andre, avslutter forskerne.