Å utvikle gode leseferdigheter er en viktig del av barns utvikling. Dessverre vet vi at mange barn i større eller mindre grad strever med å lære seg dette, noe som fører til store konsekvenser for videre skolegang og deltagelse i samfunnslivet.
Å forstå prosessene som ligger til grunn for utvikling av gode leseferdigheter er viktig for å utvikle effektive og tilpassede leseopplæringstiltak, og dermed også viktig for det enkelte barn og samfunnet rundt oss.
En ny studie ved Institutt for spesialpedagogikk, publisert i det anerkjente tidsskriftet Psychological Bulletin, setter fokus på nettopp dette.
Å beherske sammenhengen mellom lyd og skrift er viktig
En forutsetning for å bli en god leser er at barnet behersker evnen til å forstå sammenhengen mellom språklyd og skriftsymbol. Mange barn strever med å forstå sammenhengen mellom talt og skrevet språk. En del av disse strever i så alvorlig grad at de får diagnosen dysleksi. Andre strever i mindre alvorlig grad, men også dette kan få store konsekvenser for leseutviklingen og evnen til å tilegne seg faglige ferdigheter i de fleste fag.
Systematisk kunnskapsoversikt der 250 ulike studier inngår
I en ny studie har Monica Melby-Lervåg, Solveig-Alma Halaas Lyster og Charles Hulme ved Institutt for Spesialpedagogikk gjort en kunnskapsoppsummering (en metastudie) av de siste 30 års forskning som har sett på prosesser som ligger til grunn for det å lære seg å lese. I deres metastudie inngår over 250 ulike studier. – Vi er svært glade for at vår studie blir publisert i det anerkjente generelle psykologiske tidsskriftet Psychological Bulletin, sier Monica Melby-Lervåg. For å få til dette, forteller hun videre, har vi hatt svært god nytte av samarbeidet med Professor II ved Institutt for Spesialpedagogikk, Charles Hulme.
- Utgangspunktet for at vi ønsket å gjøre en slik oppsummering, er at det er gjort veldig mye forskning på barns leseferdigheter de siste tiårene, sier Monica Melby-Lervåg. Dessverre er resultatene ikke entydige, og en oppsummering kan dermed bidra til å gi oss bedre kunnskap om hva vi faktisk vet.
Språkproblemene er mest grunnleggende
Hovedfunnene i undersøkelsen viser at barn med dysleksi, sammenlignet med barn uten lesevansker, strever både med å danne seg representasjoner i hjernen for enkeltlyder i språket og med korttidsminnet for språklig informasjon. Resultatene viser at det mest grunnleggende problemet for barn med dysleksi er språkproblemene, og ikke minneproblemene. Grunnen til at de ofte også strever med korttidsminneoppgaver hvor de skal huske språklig informasjon, er språkproblemene.
De språkvansker som synes mest utfordrende for barn med dysleksi er knyttet til oppfatningen av eller identifiseringen av enkeltlyder i ord. I praksis vil det komme til uttrykk gjennom vansker med å "lytte ut" lyder i ord, for eksempel høre hva som er siste eller første lyden i ordet ”lus”. Her vil barn med dysleksi, eller barn som er i risiko for å utvikle dysleksi, ha en forsinket utvikling sammenlignet med andre barn.
Effektive tiltak for barn med dysleksi
- Studien vår kan gi viktig informasjon om hvilke tiltak som er effektive for barn med dysleksi. Resultatene fra vår oppsummering tilsier at det så tidlig som mulig er er viktig med et intensivt fokus på arbeid med lyder og lydstrukturer i språket, i kombinasjon med boktsavopplæring. En tidlig og intensiv innsats på disse tingene kan være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med dysleksi eller dyslektiske vansker, avslutter Melby-Lervåg.