Med jevne mellomrom setter mediene søkelys på foreldre som søker barna sine vekk fra skoler med høy minoritetsandel. Vi har kunnet lese overskrifter som ”Foreldre flytter barn til hvitere skoler”, ”Skoleflukt fra ”gettoskoler” i indre Oslo Øst” og ”Rømmer fra skolene i Groruddalen”.
Det har vært forsket lite på årsakene til skolebytte. I debatten er imidlertid faglig nivå og kulturforskjeller trukket fram som to mulige forklaringer: Noen foreldre kan frykte at lavt karaktersnitt ved bostedsskolen kan ha negativ effekt på skoleprestasjonene til egne barn, andre føler seg kanskje ikke hjemme i det kulturelle miljøet ved bostedskolen.
Undersøkelse om valg av ungdomsskole
For å finne ut mer om motivene bak skolebytte, har førsteamanuensis Ivar Morken ved Institutt for spesialpedagogikk gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant foreldre til elever i 7. og 8. klasse i Groruddalen. Spørreskjemaet ble distribuert til foreldrene til i totalt 431 elever, og 301 spørreskjema ble besvart.
- En del foreldre søker om skolebytte nettopp i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen. Fra 8. klasse får elevene karakterer og skolen fremstår som mer alvorlig enn før. Ulike interesser og fritidspreferanser gjør seg også sterkere gjeldende. Dessuten må elever fra rene barneskoler allikevel begynne på en ny skole. For noen er derfor overgangen til ungdomstrinnet en anledning til å velge ny skole, sier Morken.
I undersøkelsen ber han derfor foreldrene om å vurdere ulike faktorers betydning for valg av ungdomsskole.
”White flight”
Flytte- og skolebyttemønsteret i Groruddalen er blitt omtalt som ”white flight”. Morken er imidlertid skeptisk til white flight-begrepet fordi det stiller opp for entydige og ”fargerelaterte” motsetninger.
- Det er ikke bare ”hvite” eller etniske nordmenn som søker seg vekk fra skoler med høy minoritetsandel. Det er heller ikke bare ”hvite” som søker seg til ”hvitere” boområder. Et ensidig fokus på ”hvithet” eller etnisitet kan derfor tilsløre noe av det som skjer. En slik overflatisk mangfoldstilnærming kan bidra til sementering av sosiale forskjeller og til en klassedelt by, sier Morken.
- Selv om flyttemønsteret i Groruddalen kan indikere noe i retning av ”white flight”, trenger ikke dette å bety det samme som at ”white flight” er dekkende for motivene, fortsetter han.
Omfang av skolebytte
Undersøkelsen viser at 20 prosent hadde søkt om skolebytte ved overgangen til ungdomsskolen. Ettersom undersøkelsen ikke omfatter skolebytte på andre tidspunkter eller skolebytte ut av Groruddalen, fastslår Morken at det lokale omfanget av skolebytte er langt over 20 prosent.
60 prosent av foreldrene til elever i 7. klasse hadde bestemt seg for at deres sønn eller datter skulle begynne på nærskolen, mens bare 8 prosent hadde bestemt seg for en annen skole. En tredjedel av foreldrene var usikre.
- Resultatene gir grunn til å anta at det er langt flere foreldre som vurderer skolebytte enn de som faktisk foretar et slikt bytte, sier Morken.
Skolebytte foregår ikke ensidig til skoler med lav minoritetsansdel
Av undersøkelsen fremgår det at det også finnes noen som søker om skolebytte til skoler med høy minoritetsandel.
- Dette viser at skolebytte ikke ensidig foregår vekk fra skoler med høy minoritetsandel, sier Morken.
Foreldre som søker barna sine vekk fra nærskoler med høy andel minoritetsspråklige søker dem heller ikke nødvendigvis til skoler med spesielt lav minoritetsandel. En del bytter fra en skole med en minoritetsandel på over 90 prosent til en skole med 50-70 prosent.
- Det å legge vekt på andelen minoritetsspråklige elever er ikke det samme som å være negativt innstilt til minoriteter, sier Morken. - Dette viser Christin Horn Roostami i et nylig innlevert masterarbeid der hun intervjuet foreldre som har søkt om skolebytte: Alle de intervjuede ønsket et flerkulturelt oppvekstmiljø for barna sine.
- Skolebytte er også langt mer enn et holdningsspørsmål. Mange foreldre søker om skolebytte på tross av og ikke på grunn av sine holdninger, fortsetter han.
Hva påvirker valgene?
Morkens studie viser at det verken er karakterernivå eller andelen elever med norsk som morsmål som er viktigst for valg av ungdomsskole. Elevenes egne meninger, å gå på en skole i nærmiljøet og det sosiale miljøet er viktigere. Hele ni av ti av foreldrene tillegger elevenes egne meninger stor vekt. Tilsvarende tall for det å gå på skole i nærmiljøet og det sosiale miljøet ved skolen er 87 og 84 prosent.
Foreldre til barn som har foretatt skolebytte er fortsatt opptatt av at barnas skole skal ligge i gangavstand fra hjemmet, selv om andelen som vektlegger dette er noe lavere enn blant foreldrene som ikke har søkt om skolebytte. Foreldrene til de elevene som har byttet skole ser også ut til å legge noe større vekt på karakternivå enn de andre foreldrene.
- Det er derfor grunn til å anta at karakternivå kan ha en viss betydning for valg av ungdomsskole, men bare som en av flere faktorer, sier Morken.
Bostedsorientert skolevalg
Resultatene kan tolkes i retning av at det fortsatt er viktig med en bostedsorganisert skole. Skolens karakternivå og andelen elever med norske som morsmål tillegges en viss betydning, men mindre enn beliggenhet og sosialt miljø. Morken stiller derfor spørsmålet om det ikke er en tendens til å legge for stor vekt på karakternivå og andel minoritetsspråklige elever som forklaring på skolebytte.
- En forsiktig konklusjon er at årsakene til skolebytte er mer sammensatte enn det som har med karakternivå, minoritetsandel og ”white flight” å gjøre. Sosialt miljø og trivsel synes å være viktigere, sier Morken.
- Skolevalg og skolebytte er komplekse fenomener. Foreldre er opptatt av sine egne barn og foreldre som søker om skolebytte ønsker å gjøre det beste for barna sine, avslutter han.