Stadig flere behandles med habitueringsterapi
17 prosent av Norges befolkning har tinnitus. Det er påvist at lidelsen kan ha alvorlige følger. De som lider av tinnitus har blant annet en høyere forekomst av angst og depresjon enn resten av befolkningen. Et stort antall mennesker søker derfor profesjonell hjelp og et stadig økende antall av disse mottar behandling basert på den såkalte nevrofysiologiske forståelsen av prosessene som leder til tinnitus og tinnitusplager.
Denne behandlingsmodellen kalles habitueringsterapi og består av tre viktige komponenter: 1) kognitive aspekter som å bearbeide frykt og uro 2) avslapping og 3) lydterapi. Behandlingens hovedmål er å minske styrken på tinnitussignalet i hjernen og etter hvert fjerne plagen, altså å leve uten tinnitus.
Studie av langtidseffekter
For å vurdere langtidseffektene av denne behandlingsmodellen har Eva-Signe Falkenberg og Ona Bø Wie ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) utført en studie fem år etter fullført habitueringsprogram. Studien er basert på en surveyundersøkelse av 68 av de totalt 83 deltakere som deltok i det ettårige behandlingsprogrammet.
Programmet, som er en læringsprosess, innholdt tre hovedkomponenter: 1) systematisk og strukturert opptrening med sikte på å gjøre tinnitussignalet ubetydelig 2) stressmestring 3) å unngå stillhet ved hjelp av lydberikelse og lydterapi slik at kontrasten mellom stillhet og tinnitus reduseres.
Resultatene av studien viser at de positive og signifikante effektene på angst og depresjon av habitueringsterapien som ble påvist umiddelbart etter behandlingsprogrammet, var opprettholdt også fem år senere. Det samme gjelder plagegrad og opplevelsen av livskvalitet. Et betydelig antall pasienter hadde også opplevd en ytterligere forbedring og var blitt kvitt plagen.
- Dette tyder på at deltakerne har lært seg både å håndtere tinnitusplagene sine, og hvordan de skal fortsette sin bedringsprosess etter fullført behandling, uten å bli avhengige av profesjonell hjelp, sier Falkenberg og Wie.
Videreutdanning innen tinnitusbehandling
Dessverre er behandlingstilbudet ennå ikke godt nok.
- I store deler av landet finnes ikke fagpersoner som er skolert for slik behandling. Behandlingen gis i svært liten grad økonomisk støtte fra offentlige midler, og mange tinnitusplagede må derfor betale behandlingen selv, forteller Falkenberg og Wie.
For å øke tilgangen på fagpersoner med kompetanse på tinnitus og tinnitusbehandling, har ISP igangsatt en videreutdanning for fagpersoner med relevant grunnutdanning. Utdanningen gir 20 studiepoeng på mastergradsnivå. Til nå har 30 studenter fullført denne utdanningen. Alle fire landsdeler er representert. Utdanningen ved ISP er i dag den eneste i landet som gir formalkompetanse innen tinnitus og tinnitusbehandling.
- Foreløpig er utdanningen basert på egenbetaling fra studentene, men det arbeides for at kostnadene skal dekkes av det offentlige. Offentlig finansiering av så vel utdanningen som behandlingen betraktes som positivt ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt, avslutter Falkenberg og Wie.