Terapiblogg
Informantene i studien oppgir at hovedgrunnen til at de blogger er deres eget behov for å uttrykke seg.
– De kaller bloggene sine for terapiblogger og beskriver at det føles godt for dem å ha et sted der de kan få ut frustrasjon og vonde følelser.
– I tillegg ønsker flere av dem å kunne hjelpe andre med å beskrive sin egen historie. De kommuniserer alle sammen direkte med sitt publikum ved å gi beskjeder, takke for kommentarer og mail og starte diskusjoner ved å spørre om andres meninger og erfaringer, forteller Cathrine Bjelland
Blogger som kildegrunnlag
Hun har skrevet en masteroppgave i spesialpedagogikk om temaet. Målet med prosjektet har vært å forstå hvordan selvskading oppleves rent subjektivt. I arbeidet med studien har hun lest mer enn 500 blogginnlegg skrevet av fire unge jenter for å komme nærmere inn på fenomenet.
– De senere årene har forskjellige sosiale medier på internett fått stadig større plass i menneskers hverdag. Det har blitt vanlig å etablere kontakt og kommunisere, blant annet, via blogger. Gjennom bloggen kan forfatteren dele tanker, følelser og opplevelser, den er dermed en god inngang til å forstå selvskading.
Fra psykisk til fysisk smerte
Bjellands informanter viser til vanskelige og vonde emosjoner når de skal forklare hvorfor de skader seg.
– Deres overordnede motiv er å lette intens psykisk smerte. Selvskadingen har en følelsesregulerende funksjon.
– Det handler om å bevege seg fra psykisk smerte, via fysisk smerte, til en tilstand som oppleves som mer håndterbar, konkret og oversiktlig. Selvskadingen gjør at de klarer å holde ut i vonde perioder, og det letter på trykket i så stor grad at de anser det som livreddende.
Hva som forårsaker smerten informantene opplever, varierer.
– Hvor smerten kommer fra beskrives å variere fra gang til gang, men følelser som nevnes er behov for å straffe seg selv, sinne, frustrasjon, ensomhet, nummenhet og tristhet, forteller Bjelland.
Tverrfaglig tilnærming
I bloggene skildrer informantene vanskelige følelser som ensomhet og skam, krangling med foreldre og problemer med jobb og skole. Beskrivelsene deres viser med all tydelighet at selvskadingen påvirker hele livet til den det gjelder.
I arbeidet med å hjelpe dem som sliter med selvskading tar Bjelland derfor til orde for en tverrfaglig tilnærming der spesialpedagoger, psykologer og medisinsk personell spiller på lag.
– Selvskading er et omfattende problem som kan kreve tilpasset og omfattende oppfølging fra et tverrfaglig team. Noe av det viktigste her er, som i alle andre hjelpefunksjoner, å ta den unge på alvor og være ydmyk ovenfor at denne ungdommen har det så vondt at det sannsynligvis tar fokus bort fra det meste andre ungdommer på samme alder er opptatt av, avslutter hun.