– Dette er jenter som plager og krenker andre, samtidig som de selv har blitt plaget og krenket. De fleste jentene kommer fra konfliktfylte og ustabile hjem, har et dårlig forhold til skolen og kjenner seg ensomme og utenfor, sier Ann-Cathrin Faldet.
Hun har studert unge jenter som utøver vold og hvilke erfaring de har med gjengaktivitet, familie og skolegang. I arbeidet med studien dybdeintervjuet hun 13 jenter som har utøvd vold sammen men jevnaldrende, i tillegg foretok hun gruppeintervju av fagpersoner i hjelpeapparatet.
– Jentene i min studie opplever å mislykkes på arenaer hvor de fleste jenter lykkes: i familie, i skole og i vennskapsrelasjoner. Voldelig og aggressiv atferd kan være en konsekvens av deres opplevelse av manglende mestring på disse områdene, forteller Faldet.
Ann-Cathrin Faldet, foto: privat
Motsetningsfylte jenter
Forskeren beskriver jentene som motsetningsfylte med historier fulle av paradokser.
– De er både tøffe og sårbare. De har mange venner, men er likevel ensomme. Dette er jenter som er synlige fordi de utagerer som de gjør, men samtidig har de ikke blitt sett av verken familie eller lærere for sine styrker og sårbarheter.
Lærerens rolle
Som spesialpedagog er Faldet opptatt av hvordan skolen kan bidra til å hjelpe voldsutøvende jenter på rett spor.
– Jentene hater skolen, de mistrives og opplever seg misforstått og utenfor det aksepterte fellesskapet. Skolen representerer ikke-mestring og en slags konfliktarena.
Hun mener skolen må ta ansvar for å bli kjent med jentenes erfaringer, verdier og oppfatninger, og peker spesielt på lærernes som nøkkelpersoner i arbeidet med disse jentene.
– Skolens mandat er å inkludere alle elever og legge til rette for en opplæring som er i samsvar med elevens forutsetninger. Det gjelder også de elevene som krever mye og mestrer lite. Her har lærerne en unik mulighet til ”å gjøre en forskjell”. De er viktige i alle elevers liv, men særlig viktig er de for barn og unge som strever, som jentene i denne studien. Lærerne må hjelpe jentene til å se mulighetene i seg selv, slik at de får tro på egne krefter og kan tåle motgang bedre.