Styrt av ytre rammer
Mennesker med utviklingshemning blir ofte blir styrt av ytre rammer. Til tider kan kanskje den enkeltes ønsker bli glemt når framtiden deres planlegges.
To masterstudenter ved ISP har nå undersøkt hvordan mennesker med lett grad av utviklingshemning opplever sin nåværende situasjon, og hvilke tanker og drømmer de har for egen framtid når det gjelder arbeid, fritid og bosted.
– Undersøkelsen viser en sammensatt gruppe av informanter, med ulike drømmer og behov. Men alle våre informanter påpekte hvor viktig det var å ha drømmer, de gir motivasjon, håp og retning, forteller Ina Kambo og Ingunn Skipnes.
De har i arbeidet med sin masteroppgave intervjuet 6 unge voksne med lett grad av utviklingshemning.
Savner et nettverk
Selv om oppgaven løfter fram en svært uensartet gruppe, er det likevel noen faktorer som er gjennomgående.
– Flere av informantene drømmer om et større sosialt nettverk. De savner flere å være sammen med, men synes kanskje det er vanskelig å ta initiativ selv. Informantene som bor i bofellesskap, fortalte om hvor hyggelig de syntes det er når det blir lagt til rette for sosiale aktiviteter med andre beboere. Samtidig ville de gjerne at dette skal skje oftere, forteller studentene.
Arbeidet en viktig arena
Alle informantene i undersøkelsen er ansatt i en VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid). Ifølge Kambo og Skipnes ser arbeidet ut til å være en betydningsfull arena for mestring, felleskap og identitetsdannelse for dem alle.
– Arbeidsplassen er en viktig arena for våre informanter. Noen har en drømmejobb som er et annet sted enn der de arbeider nå, noen ønsker mer ansvar, mens andre synes det er vanskelig å se for seg hva som kunne være annerledes. Men alle er de opptatt av et godt arbeidsmiljø, de ønsker å bli sett av andre og kollegaer som bryr seg.
Bør få være aktører i eget liv
Informantene i studien påpeker at det å få ha de drømmene en har, uten at andre på forhånd setter rammene for ens muligheter, kan være vel så viktig som innholdet i den faktiske drømmen.
– Det er viktig at en selv får være aktør og får finne ut hva en kan, og hva en ikke kan gjøre. Da må det legges til rette for at den enkelte skal kunne være med å resonnere seg frem til sine muligheter, sier Kambo og Skipnes.
De er opptatt av at også mennesker med utviklingshemning skal bli sett og hørt når det tas avgjørelser som gjelder deres liv.
– Det handler om å få mulighet, slik som andre, til å bli spurt om egne preferanser og få flere valgmuligheter. Å vite at en har mulighet til å ta avgjørelser, kan gi en følelse av frihet og økt opplevelse av å være aktør i eget liv. Aktørrollen gir motivasjon og fremmer tro på seg selv og egne evner.