Hennes nylig avsluttede doktorgrad viser at forskjellene i språkferdigheter mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn ikke blir mindre etter to års skolegang.
– Resultatene fra denne studien viser at skolen bør strukturere og intensivere språkopplæringen for elever som ikke kan godt nok norsk, sier Karlsen.
Støttes av annen forskning
I studien har Karlsen undersøkt utviklingen av språk- og leseferdigheter i norsk hos et utvalg minoritetsspråklige barn.
– Min studie bekrefter funn fra tidligere forskning som viser store forskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barns norskferdigheter. I tillegg viser mine resultater at disse forskjellen ikke blir mindre fra siste år i barnehagen til andre klasse, forteller Karlsen.
Barnehagen viktig
Undersøkelsen viser at norskferdigheter i barnehagealder har stor betydning for den videre utviklingen av deres norskspråklige kompetanse. Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som hadde en sen barnehagestart.
– Tidlig start i barnehagen er viktig for minoritetsspråklige barns språkutvikling på andrespråket, men dette er ikke nok. Barnehagen må ha en strukturert plan for språkopplæring, som det er viktig at skolen følger opp, sier Karlsen.
Hindrer frafall
– Vi vet at minoritetsspråklige barn har økt risiko for skolefaglige utfordringer og frafall i videregående skole, og at dette kan være knyttet til vanskeligheter med å utvikle gode nok språkferdigheter på andrespråket. Å stimulere til gode norskferdigheter på et tidlig tidspunkt kan bidra til at disse barna får en bedre skolefaglig utvikling og et bedre akademisk utgangspunkt som på sikt kan forhindre frafall i skolen, avslutter forskeren.