– Det er alvorlig at flere skoler i min undersøkelse har utsatt bekymringsmeldinger til barnevernet fordi de tidligere har opplevd dårlig samarbeid. Flere synes også barnevernets oppfølging av barna i tidligere saker har vært mangelfull, sier masterstudent Antoinette B. Roberg.
Skolenes erfaringer
Roberg har i sin undersøkelse intervjuet et utvalg lærere og rektorer ved tre skoler. Hun har undersøkt lærere og rektorers kompetanse på dette området og skolenes erfaring med omsorgssvikt, meldeplikt til barnevernet og samarbeid med barnevernet.
Liten støtte i lovverket
Ansatte i skolen synes det er vanskelig å vite når de skal melde fra til barnevernet.
– Ifølge loven inntrer meldeplikten når «det er grunn til å tro at barn utsettes for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt». Men ofte finnes ikke klare tegn, og ofte kan det være vanskelig for skolene å vurdere om omsorgssvikten er alvorlig nok. Tidligere negative erfaringer med barnevernet gjør denne vurderingen enda mer komplisert, sier Roberg.
Lite fra skolen
Den norske skolen står for en relativt lav andel av bekymringsmeldingene til barnevernet. Spesielt med tanke på hvilken sentral rolle den spiller for barn og unge i skolealder.
– To av tre skoler i min undersøkelse tror likevel at de melder fra for ofte. Dette begrunner de med tidligere henleggelser fra barnevernet. Både lærere og rektorer gir uttrykk for at dette igjen fører til at skolen avventer lenger neste gang den melder fra, sier Roberg.
Ønsker tettere kontakt
Deltakerne i undersøkelsen synes selv de mangler kunnskap om omsorgssvikt og ønsker tettere kontakt og bedre rådgivning fra barnevernet.
– Flere informanter som har meldt inn saker til barnevernet forteller at de i liten grad kjenner barnevernets prosedyrer og arbeidsmåter. De savner tilbakemelding underveis i prosessen og etterspør forklaringer når saker blir henlagt, sier Roberg.
Vanskelig samarbeid
Undersøkelsen viser også at skoleansatte venter med å melde barnevernet fordi de ikke vil risikere å skade foreldresamarbeidet. Barnevernets taushetsplikt trekkes også fram som et hinder av alle deltakerne i undersøkelsen.
– Skoleansatte er ikke ute etter sensitive opplysninger, men informasjon som kan brukes til å underbygge konkrete tiltak til barnets beste i skolehverdagen. Flere av deltakerne i studien tror barnevernet gjemmer seg bak taushetsplikten for å slippe å foreta seg noe.