Det kan lett bli en ond sirkel. Uten hjelp fra logopeder kan stammingen bli vedvarende.
En versjon av saken er publisert på forskning.no
Negative tanker om stammingen
En ny oversiktsstudie viser at barn som stammer har negative tanker om sin egen måte å snakke på og hvor flinke de er, sammenlignet med barn som ikke stammer. De som er negative til sin egen tale kan fra tidlig alder velge å ikke snakke i spesifikke situasjoner og forsøke å skjule stammingen.
Norges første doktorgradsprosjekt på stammefeltet
Linn Stokke Guttormsen er den første i Norge som skriver doktorgrad innenfor temaet stamming. Hun forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– Det er mulig disse tidlige reaksjonene kan påvirke den videre stammeutviklingen, og dermed føre til en større risiko for vedvarende eller kronisk stamming.
Ond sirkel
Guttormsen forteller at man ser store forskjeller i holdninger og tanker om egen tale, når dette sammenlignes hos barn som stammer og barn som ikke stammer.
– Barn som stammer har mer negative tanker og holdninger til talen sin, enn barn som ikke stammer. Det er også store forskjeller mellom barna som stammer. For noen kan de negative tankene være tilstede rett etter at stammingen har startet, mens for andre tar det lang tid før de blir bevisst sin egen stamming. Det vil da ta lengre tid før eventuelle negative tanker blir etablert, sier Guttormsen.
Alder har betydning
Guttormsen påpeker at de negative holdningene antas å ha sammenheng med hvor lenge barnet har stammet, alvorlighetsgrad av stammingen og alderen til barnet, men ikke kjønn. Det er dessverre slik at jo eldre barnet blir, desto mer negative er barnet til talen sin.
– Negativ evaluering av egen tale kan hemme talen i form av at barnet kan unngå å snakke i spesifikke situasjoner eller med noen personer. Det antas også at barna som er mer negative til egen tale vil være mer anspente i kommunikasjonssituasjoner, noe som kan føre til mer stamming. Vi antar derfor at dette er en negativ sirkel, negative holdninger kan føre til mer stamming og mer alvorlig grad av stamming. Dette kan igjen føre til enda mer negativ vurdering av sine egne kommunikasjonsferdigheter.
Viktig å gjøre barnehagepersonell oppmerksomme
Guttormsen sier det er viktig å presisere at forskningsresultater som dette er på gruppenivå.
– Det sier ikke noe om det enkelte barn som stammer. Den onde sirkelen er imidlertid ikke uunngåelig.
– Vi kan bruke disse resultatene til å gjøre barnehagepersonell og skolepersonell oppmerksomme på at stamming har et kognitivt og emosjonelt aspekt allerede fra tidlig alder.
– Kartlegging av tanker og følelser bør derfor være en del av kartleggingen og vurderingen av behov for behandling som gjøres av logopeder. I samarbeid med foreldre og barnehageansatte kan man observere barnets reaksjoner på stammingen og følge stammeutviklingen tett ved å være oppmerksomme på ansiktsuttrykk, kroppsspråk, og verbale uttrykk hos barnet som stammer når hun / han snakker. Det må også poengteres at det er svært viktig å jobbe med holdninger blant barna i barnehager, og at det er nulltoleranse for negative kommentarer, verbale, og nonverbale, mot barn som stammer.
Artikkel publisert i anerkjent tidsskrift
Guttormsens doktorgradsprosjekt har tittelen “Early stuttering development, language, temperament and communication attitudes.” Hennes første artikkel er nå publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet «Journal of Fluency Disorders».
Hun har skrevet den sammen med forsker Elaina Kefalianos, ved Murdoch Childrens Research Institute i Australia og førsteamanuensis Kari-Anne Bottegaard Næss ved Institutt for spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
– Dette er en oversiktsartikkel, sier Guttormsen. Vi har oppsummert tidligere forskning, for å kunne konkludere med status i forskningsfeltet:
- Er det slik at det er forskjeller i negative tanker og holdninger til egne kommunikasjonsferdigheter hos barn som stammer, sammenlignet med de som ikke gjør det?
- Og har alder og kjønn noe å si når vi sammenligner disse barnegruppene?
Forskning videre
Guttormsen er spent på den videre forskningen etter disse funnene.
Det er spesielt interessant å se om tidlige reaksjoner kan påvirke videre stammeutvikling. Og ikke minst hva som fører til at noen barn reagerer umiddelbart på stammingen, mens andre barn kan stamme i en lengre periode uten å reagere negativt på stammingen sin.
Guttormsen jobber nå med en empirisk studie av språkferdigheter, temperament og reaksjoner på stamming hos barnehagebarn som stammer.
– Dersom noen er interessert i å delta i studien er det bare å kontakte meg, avslutter Guttormsen.