Å kunne spise og drikke er ofte noe vi tar for gitt at vi kan, så lenge vi har mat og drikke tilgjengelig. Vi tenker sjelden på at vi må kunne svelge på riktig måte for å innta mat og drikke.
Personer med dysfagi, eller svelgevansker, vet at det er kompliserte prosesser som krever intakt anatomisk struktur og et funksjonelt nervesystem. For det er jo ofte slik, at det er når noe ikke fungerer som vi blir oppmerksomme på hvor viktig det er.
Renée Speyer er nyansatt professor i logopedi og spesialist på svelgevansker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun er opprinnelig fra Nederland, hvor hun også har sin doktorgrad fra og har arbeidet mange år i Australia.
Tyktflytende drikke
Speyer skrev i 2016 retningslinjer om sammenhengen mellom tykkelsen på drikken og risikoen for å sette i vrangstrupen i «Guidelines for European Society for Swallowing Disorders (ESSD)» i Australia sammen med sine forskerkollegaer.
– Vi var interessert i å se hvorvidt viskositet, altså hvor tyktflytende drikken er, har betydning for å risikere å svelge feil, forklarer Speyer.
Svelgevansker blir i de alvorligste tilfellene et spørsmål om liv eller død. Setter du maten feil, kan du i verste fall kveles.
– Vi gjorde en systematisk kunnskapsoversikt over forskning på feltet for å kunne komme med våre anbefalinger, sier Speyer.
Eksempler på hvordan forskerne beskrev viskositet var: «væske», «nektar», «honning» og «skje-tykk».
Forskerne så en direkte sammenheng mellom hvor tyktflytende drikken var og hvordan det påvirket svelgevanskene.
Økt viskositet
- minsker risikoen for å svelge feil og kveles
- kan imidlertid øke risikoen for å svelge feil, dersom personen ikke klarer å svelge alt med en gang og det blir en rest liggende i svelget
- påvirker den fysiologiske svelgefunksjonen
- kan gjøre drikken mindre velsmakende
- øker risikoen for væsketap og kan redusere livskvaliteten
Anbefalinger
Speyer og hennes kollegaer ser betydningen av at det forskes mer på feltet slik at man i fremtiden kan skreddersy anbefalinger til den enkelte pasient.
– Det er viktig at vi finner den optimale viskositeten, slik at vi ikke bare reduserer kvelningstilfellene, men også reduserer bivirkningene, avslutter Speyer.
