For et år siden holdt Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo konferansen «Spesialundervisning som virker»
Fokus ble rettet mot gode evidensbaserte spesialpedagogiske tiltak for barn og ungdom med ulike typer utfordringer og lærevansker.
Instituttet mente at det var nødvendig å arrangere konferansen, siden det i den offentlige debatten ofte ble sagt at spesialundervisningen ikke virker. Det ble også nedfelt et forslag fra Nordahl-gruppen som var nedsatt av regjeringen at retten til spesialundervisning like gjerne kunne fjernes.
Den da nytiltrådte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sa i åpningstalen til konferansen at «Vi må sørge for at de som trenger hjelp og støtte i større grad får hjelp av faglærte, på riktig tidspunkt og så tidlig som mulig».
Daværende barneombud Anne Lindboe var også tydelig i sin sak: «God spesialundervisning virker, dårlig spesialundervisning virker ikke. Verre er det ikke».
(Videoproduksjon: Andrey Belovodskiy og Magnus Heie / UiO)
På rett kurs
Nå, et år etter, kommer pressemeldingen fra regjeringen, om at den lovfestede retten til å få spesialundervisning beholdes.
‒ Vi er glade for at regjeringen ønsker å beholde rettigheten og også bedre kvaliteten på spesialundervisning, sier Ona Bø Wie, instituttleder ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Wie peker på den juridiske verdien denne retten innebærer. Foreldre kan kreve mer fra barnehagen og skolen med rettigheter hjemlet i loven.
– Neste skritt bør være å definere og heve kompetansekravene til de som skal utøve spesialpedagogisk undervisning. Det bør vurderes om spesialpedagog skal være en beskyttet tittel. Vi vil følge nøye med på hva regjeringen gjør med tanke på kompetansekravene de nevner, fortsetter Wie.
Store uutnyttede muligheter i spesialundervisningen
Forskningsleder Monica Melby-Lervåg er enig.
– Vi er utrolig glade for at den individuelle retten til spesialundervisning beholdes. Det er viktig for barn og unge med læringsutfordringer, men også for de med store spesielle behov. Men per i dag ligger det store uutnyttede muligheter i spesialundervisning og tilpasset undervisning.
Melby-Lervåg sier at hun håper at det også lovfestes hvordan opplæringen skal gis og også hvilken kompetanse de som skal gi spesialundervisningen må ha.
Spesialpedagoger trenger ikke være lærere i bunn
Studieleder Melanie Kirmess er skeptisk til at regjeringen legger føringer om at spesialpedagoger skal ha lærerutdanning.
– Spesialpedagog bør være en beskyttet tittel for en profesjonsrettet utdanning innen spesialpedagogikk. En lærer som tar 10 studiepoeng i spesialpedagogikk kvalifiserer ikke godt nok, slik vi ser det, påpeker Kirmess.
Kirmess forklarer at det er fint om en lærer har studiepoeng i spesialpedagogikk i sin utdannelse for å kunne fange opp eventuelle elever i klassen, og for å kunne tilrettelegge i noen grad, i den generelle undervisningen. Men så bør en spesialpedagog, som har dybde og breddekunnskap om barn og unge med større behov, gå inn og arbeide med skreddersydde tiltak for det enkelte barnet, eller ungdommen.
Ser fram til stortingsmeldingen
Wie, Melby-Lervåg og Kirmess ser alle fram til å lese den nye stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. De håper at den gir svar på hvordan god kvalitet i undervisningen vil sikres.