"Jeg tror det er viktig å huske på at selv om vi er forskjellige på mange måter, så har vi også mye til felles. Kanskje det er det jeg prøver å vise."
Hvordan møte folk som er anderledes enn deg selv
– Vi bør ikke være redde for endring. Til de som lurer på hvordan de skal møte flyktninger vil jeg si: La dem som kommer få det beste av deg, og vær åpen for at også du kan la deg forandre.
Leo Ajkic sitter på en kafe på Grünerløkka, i nærheten av der han bor. Han er litt preget av jetlag, og er nettopp kommet hjem fra ferie. Det er først når spørsmålene dreier seg over på integrering og om mangfold kan være en berikelse for samfunnet at han virkelig våkner.
Han lener seg litt over bordet med sine over 1.95 centimeter.
– Alle må selvfølgelig følge lover og regler i dette landet, men jeg tror ikke noe på at alle må være like. Jeg liker at folk er forskjellige, har ulike historier. Jeg tror det kan være en berikelse for oss som samfunn. Selv elsker jeg å møte folk fra ulike kulturer, jeg lærer så mye av det.
Ærespris for å ha medvirket til et rausere samfunn
Leo Ajkic er dette årets Jonaspris-vinner. Jonas-prisen er en ærespris som årlig tildeles en person, organisasjon eller institusjon som har medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke som et problem.
I begrunnelsen for hvorfor han fikk prisen skriver juryen at:
«Leo Ajkic har gjennom tv-seriene Flukt og Uro satt fokus på barn og unge i vanskelige situasjoner. Psykososiale og migrasjonsrelaterte vansker har blitt trukket frem, og ved å spille på seg selv åpner Ajkic et rom for å snakke om hva vi er redd for og hvordan vi kan jobbe for inkludering på et samfunnsnivå».
– Jeg er veldig glad for at Jonasprisen i år går til Leo Ajkic. Han kommuniserer strålende med mennesker i vanskelige livssituasjoner og formidler dette på en måte som gir nordmenn, blant annet, ny forståelse for at mennesker er på flukt, sier Ivar Morken, leder av Jonas-komiteen
Gir plass til andre stemmer
Men er alt Ajkic jobber med personlig?
– Jeg tror tv blir bedre når man har egne erfaringer å trekke på. Jeg blir også en bedre programleder av å jobbe med ting som engasjerer meg. Jeg spiller på min historie, men samtidig skal ikke alle programmene jeg lager handle om meg, sier Ajkic.
– Det er tvert imot et ønske om å gi rom for andres historier. Jeg har tro på at hvis man lar mennesker fortelle sin historie, vil de som lytter eller ser på kunne se fellestrekk til sitt liv, eller forestille seg hvordan man selv hadde taklet det de forteller. På den måten kan man knytte bånd og få større aksept.
Ajkic snakker mye om at det alltid vil finnes noe vi har felles som kan forene oss. For selv om vi har politisk ulikt ståsted, ulik kultur eller referanserammer kan vi ha andre ting til felles; som kjærlighet for naturen, pasjon for fotball eller en fasinasjon for mat.
– Jeg har erfaring fra det selv. Jeg bodde en periode i nabobyen til den byen jeg egentlig kommer fra i Bosnia. Der hadde jeg en vennegjeng jeg hang med, spilte basket med og hadde det gøy med. Men hadde de visst hva faren min het, hvilken etnisitet jeg hadde, ville de sett annerledes på meg, og vi ville kanskje aldri ha blitt venner, forteller Ajkic.
– Ved å være sammen og omgås ser vi at vi har mye tilfelles. Sånn sett er jo sekter kanskje det farligste. Miljøer hvor man ikke blir utsatt for andre meninger eller andre folk. Da er det lett å skape fiendebilder.
Skolen sin rolle i å inkludere mangfold
– Skolen og lærere er ekstremt viktige aktører. Jeg synes skolen i Bergen jeg gikk på gjorde veldig mye bra. Men det er klart, det har gått bra med meg, men hvis det ikke hadde gjort det, hadde jeg sagt det samme her da?, spør Ajkic retorisk.
Før han svarer på det selv: – Kanskje ikke. Men uansett har jeg mye å takke skolen for.
Om Jonasprisen
Et av hovedkriteriene for Jonasprisen er at prisvinneren skal ha «medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke et problem.» Prisen er en anerkjennelse av praktisk arbeid, kulturell virksomhet, utviklingsarbeid, opplysningsarbeid og forskning m.m. som har bidratt til å fremme mangfold og et romsligere og mer tolerant samfunn.
Jonasprisen består av et diplom og et stipend på kr. 30.000.
Utdelingen av prisen vil finne sted tirsdag 20. august 2019 i foajéen i Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus på Blindern. Arrangementet begynner kl. 14.00 og avsluttes ca. 15.30.
Av Hilde Holsten, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
Bilder fra arrangementet
Jonasprisen i Dagsrevyen
Se reportasje i Dagsrevyen her