Tinnitus, eller øresus som det også kalles, er det mange som plages av.
Så mange som én til to av ti personer som du møter har tinnitus.
Tinnitus kan oppleves på mange forskjellige måter. For eksempel ved piping eller susing i ørene.
Her forteller Martin Sørensen om sin forskning på tinnitus:
(Videoproduksjon Shane Colvin / UiO)
Årsaker til tinnitus
Det kan være mange årsaker til at man får tinnitus, og til at lyden vedvarer og blir plagsom. De mest vanlige årsakene kommer av endringer i hørselsorganet som følge av alder, støyskader som følge av langvarig eller plutselig høy lyd, samt stress over lengre tid. Det er likevel flere andre faktorer som kan føre til at tinnitus oppstår og opprettholdes, derfor er det viktig at fastleger og annet hørselsfaglig personell kartlegger dette bredt nok. En grundig kartlegging vil øke sannsynligheten for at man får riktig behandling for tinnitusplagen.
Mange som får tinnitus opplever dessuten økt stress og frustrasjon på grunn av lyden, noe som både kan gi dårligere søvnkvalitet og konsentrasjonsvansker. Blir man gående for lenge uten å få god nok hjelp er det godt dokumentert at man kan utvikle både angst og depresjon.
– At tinnitus påvirker livskvaliteten er det ingen tvil om, sier Martin Sørensen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Her forteller Glenn Johansen om hvordan det er å ha tinnitus:
(Videoproduksjon Shane Colvin / UiO)
Fra masteroppgave til forskningsartikkel
Sørensen valgte å skrive sin masteroppgave da han forsto hvor viktig det var å kartlegge hvilke plager tinnituspasienter har, for å kunne gi adekvat hjelp. Han oppdaget at det ikke fantes et eneste forskningsbasert spørreskjema på norsk, og bestemte at det var det hans masteroppgave skulle handle om: Å undersøke om en norsk versjon av et engelsk tinnitus spørreskjema holdt mål.
Masteroppgaven ga resultater som han kunne bygge videre på i en forskningsartikkel sammen med sine veiledere, daværende postdoktor Linda Larsen og universitetslektor Guri E. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Men hvordan oppstår tinnituslyden?
Guri Engernes Nielsen er audiopedagog og har arbeidet lenge med tinnituspasienter. Nielsen forklarer hva som skjer i hørselsystemet og i hjernen når denne uønskede lyden oppstår:
– Tinnituslyden er et lydsignal som sendes til hjernen fra et eller annet sted i hørselsorganet, som oftest fra hårcelleområder i sneglehuset. Og akkurat som med andre lyder, så vil hjernen prosessere dette lydsignalet. Avhengig av om man bryr seg mye eller lite om lyden vil det få betydning for hvor i hjernen lyden prosesseres. Vi snakker her om lyden kun vil bearbeides i hørselsområdet i hjernen, eller om lyden også vil aktivere bevisste og følelsesmessige områder. Dette er godt dokumentert gjennom både nevrofysiologiske og kognitive modeller.
Spørreskjema for å fange opp hyppighet og styrke
For å kartlegge en persons opplevelse av tinnitus og tinnitushistorikk, er et spørreskjema en fin metode.
– Vi spør for eksempel om tinnitus kom gradvis eller om den det kom plutselig. Vi ser om tinnitusen oppleves periodevis eller om den er der hele tiden, forklarer Sørensen.
I spørreskjemaet måles også personens opplevelse av tinnitus-styrke. Og dette kan man gjøre med en skala som går fra 1 til 100, der 1 er en veldig svak styrke og 100 er en veldig sterk styrke.
– I min forskning så jeg på et spørreskjema som er oversatt fra engelsk til norsk og undersøkte det med statistiske metoder.
Kvalitetsvurdering av spørreskjemaet
Hvis fagfolk bruker spørreskjemaer som ikke er undersøkt metodisk forskningsmessig, kan det føre til varierende og upålitelige resultater. Dette fordi det ikke er sikkert om spørreskjemaet egentlig måler det spørreskjemaet er ment å måle.
Det handler først og fremst om spørsmålenes pålitelighet. Om man svarer på samme sak hver gang. Dette kalles relabilitet.
– Et spørreskjema må også ha god validitet. Det betyr at spørsmålene fanger opp det de er ment til å fange opp og som vi ønsker å ha svar på.
Sørensens forskning gikk altså ut på å kvalitetssikre den norske oversettelsen av tinnitus spørreskjemaet «Tinnitus Sample Case History Questionnaire» som allerede har blitt oversatt til flere andre språk. Det originale spørreskjemaet har påvist god validitet og reliabilitet og brukt i flere engelsktalende land.
– Jeg testet ut det norskoversatte spørreskjemaet på over 200 personer med tinnitus.
Tommel opp
Resultatene av analysene fra studien viser at spørreskjemaet hadde både god validitet og god relabilitet.
Det er fint å vite at et spørreskjema som tar maks 10 minutter å fylle ut, faktisk holder mål.
– Vi kan med hånden på forskerhjertet gi spørreskjemaet tommelen opp. Dette er et stort og viktig skritt for den norske tinnitusbefolkningen, sier Larsen, forsker og medforfatter på forskningsartikkelen.
Den norske oversettelsen av «Tinnitus Sample Case History Questionnaire» anbefales til bruk av både fastleger og øre- nese- og hals leger, samt audiografer, audiopedagoger og andre klinikere som møter tinnituspasienter.
– Det gir en pekepinn på hva pasienten trenger hjelp med for at plagene skal reduseres, avslutter Sørensen.
Forskernes råd til deg som har tinnitus:
1. Søk hjelp tidlig hos fagpersoner med kompetanse på tinnitus - riktig og tilpasset behandling kan forebygge at tinnitus utvikler seg til en større plage. For en del kan kunnskap om hva tinnitus er være nok i seg selv.
2. Lær deg avslapningsøvelser – dette kan hjelpe deg med å bedre muskelspenninger og pust, noe som igjen demper både stress, tinnitus og gir bedre søvn. Få er klar over at vi har to små muskler i mellomøret med forbindelser fra kjeve- og nakkemuskulatur. Disse kan også gi ulike lydopplevelser.
3. Ikke bekymre deg for at lyder forverrer tinnitus permanent - det er som regel alltid en midlertidig påvirkning og tinnitus vil roe seg ned etter kort tid. I mange tilfeller vil det hjelpe å bruke bakgrunnslyder eller hvit støy for å filtrere lyden du har i ørene eller i hodet
4. Øv deg på fokusere på andre ting - jo mer opptatt du er av andre ting du ser, hører eller tenker på, jo mer vil tinnitus komme i bakgrunnen. Finn de distraksjonene som fungerer for deg.
5. Hvis du har fått påvist nedsatt hørsel og opplever tinnitus som plagsom – ikke nøl med å prøve høreapparat. Du vil både få muligheten til å høre bedre og kan oppleve at det lindrer tinnitus. Det finnes også programmer som kan legges inn i høreapparatene for å behandle tinnituslyden.
Kilder
- Martin Sørensen, Guri E. Nielsen og Linda Larsen (2020): A preliminary validation of a Norwegian version of the Tinnitus Sample Case History Questionnaire. I Scandinavian Journal of Psychology. Open Access
- Martin Sørensen (2018): Forhåndsvalidering av den norske oversettelsen av Tinnitus Sample Case History Questionnaire: en pilotstudie. En artikkelbasert masteroppgave. Institutt for spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. UiO.
