Saken ble først publisert på forskning.no
Visste du at noen barn med lese-, skrive- og språkvansker kan ha problemer med å skille språklydene fra hverandre?
Disse barna kan ha problemer med å oppfatte nyansene mellom lyder som høres like ut slik som for eksempel n og m eller g og k. Dette selv om hørselen er utmerket.
Når de så møter bokstavtegnene i tekst, kan det bli en del gjetting.
– Det sier seg selv at da blir lesing og skriving strevsomt, sier Anne-Cathrine Thurmann-Moe.
Thurmann-Moe skal disputere med doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO om elever med alvorlig dysleksi og som strever med språklyder.
Hun har lang erfaring fra denne gruppen elever ved sin arbeidsplass Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped), og har hatt en offentlig sektor-ph.d. finansiert av Forskningsrådet for å forske på praksisnære problemstillinger.
I Thurmann-Moe sitt doktorgradsprosjekt er artikulatorisk bevissthet sentralt.
– Dette er en bevissthet om hva man konkret gjør med taleorganene når man produserer språklyder, forklarer Thurmann-Moe.
For det er jo slik at det som skiller b- og d- lyden blant annet har å gjøre med hvordan vi plasserer tungen, hva vi gjør med leppene og hvordan luften kommer ut når vi sier lyden.
Hypotesen var at ved å øke bevisstheten om hvordan lyder formes, kan gi ferdigheter som kan hjelpe elever med store lesevansker siden denne bevisstheten kan være viktig for lesing.
(Videoproduksjon: Vebjørn Løvås)
Komplekst problem krever mange innfallsvinkler
De fleste barn knekker den såkalte lesekoden uten nevneverdige problemer. Når de forstår at en bokstav henger sammen med en lyd, så vil trening på dette gi en naturlig leseutvikling.
– I dag vet vi at den fonologiske bevisstheten er viktig for leseutviklingen, og at tiltak rettet mot fonologisk bevissthet ser ut å hjelpe mange elever med dysleksi.
Fonologisk bevissthet handler om å forstå og å kunne manipulere eller bruke sitt eget språks lydmessige struktur. Typiske språkleker for å trene opp fonologisk bevissthet er rim, regler og å klappe stavelser. Tiltak rettet mot fonologisk bevissthet brukes aktivt både i barnehager og i førsteklasser i Norge.
– Dessverre er det en del elever som til tross for god opplæring med tiltak rettet mot fonologisk bevissthet ikke har ønsket progresjon i leseutviklingen. Jeg ville se om artikulatorisk bevissthet var noe som kunne gjøre en forskjell for de med avkodingsvansker og alvorlig dysleksi.
Oppskrift på hvordan hver bokstavlyd skal artikuleres i munnen
Thurmann-Moe utviklet to undervisningsopplegg for å fremme artikulatorisk bevissthet, og sammen med sine veiledere Monica Melby Lervåg og Arne Lervåg, som begge er professorer ved henholdsvis Institutt for spesialpedagogikk og Institutt for pedagogikk, ved Universitetet i Oslo undersøkte hun effekten av disse.
I begge oppleggene ble det brukt et kortbasert system der hver bokstavlyd er symbolisert med piktografiske elementer, eller indikatorer (se figur), som viser de unike artikulatoriske egenskapene til bokstavlyden. Kortsystemet heter «Piktografisk Artikulatorisk Symboler» - (PAS) og ble opprinnelig utviklet av Torhild Kausrud i 2003.
I tiltaket ble det først lagt vekt på å bruke kortene til å lære elevene hvordan bokstavlydene formuleres og på hvilken måte lydene er forskjellige. Deretter brukte elevene PAS-kortene til å lese og stave. Til slutt ble kortene brukt som støtte i vanlig lesing og staving.
"Dette er en bevissthet om hva man konkret gjør med taleorganene når man produserer språklyder"
Hvordan kan effekt måles?
For å måle effekter av et tiltak er det randomiserte kontrollerte studier som i utgangspunktet kan gi sikrest svar på om et tiltak virker eller ikke. At en studie er randomisert betyr at forsøkspersonene tilfeldig ved loddtrekking fordeles i to grupper: en får tiltaket, den andre får det ikke og utgjør en sammenligningsgruppe, såkalt kontrollgruppe. Alle forskjellene mellom gruppene blir da tilfeldige og dermed er det sannsynlig at det er tiltaket og ikke andre faktorer som skaper en forskjell mellom gruppene.
Forskerne gjennomførte først en slik randomisert kontrollert studie.
Barna som deltok i undersøkelsen var elever på første trinn fra en kommune og ble plukket ut på bakgrunn av svake leseresultater på en obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve. 64 barn fikk et artikulasjonstiltak fire ganger per uke i fem uker av lærere på skolen, mens 57 barn var i en kontrollgruppe som fulgte vanlig undervisning. Forskerne testet barnas fonologiske bevissthet, ordavkoding og staving før og etter tiltaket.
Resultater fra studien viste imidlertid at for flertallet av elevene ga ikke det artikulatoriske bevissthetstiltaket i eksperimentgruppene mer effekt enn skolens ordinære undervisning for de under kritisk grense på kartleggingen. Dette gjaldt både for utvikling av fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap og grunnleggende leseferdighet.
Dybdekunnskap for hva som virker for den enkelte elev
– Utvalget i første klasse viste seg å være trolig mer sammensatt enn først antatt når det gjaldt årsakene til at de hadde skåret svakt på den obligatoriske lesetesten. Derfor bestemte vi oss for å gjøre en undersøkelse til, som testet ut treningen på noen få elever med alvorlig dysleksi. Kanskje var det slik at denne metoden passet best for dem med mer alvorlige lese og skrivevansker?
Thurman-Moe og hennes veiledere ville derfor undersøke dette i dybden, med et «single case design». Slike undersøkelser er velegnet for elever hvor det er vanskelig å få tak i store utvalg til å gjøre en randomisert kontrollert studie, slik som for eksempel ved alvorlig dysleksi.
Intensiv og langvarig trening ga resultater
– Elevene i denne delstudien var mellom 10 og 15 år og var henvist til Statped på grunn av svak utvikling av lese- og skriveferdigheter.
11 barn fikk et intensivt artikulasjonstiltak i 32 økter over 8 uker. Tiltaket ble gitt av elevenes vanlige spesiallærere. Hvert barn ble kartlagt med forskjellige lese og staveprøver fem ganger før treningen startet, de ble testet hele åtte ganger underveis, og fem ganger etter at treningen var over. Testoppgavene var ikke identiske, men likeverdige, og alternerte slik at elevene ikke skulle huske dem fra gang til gang.
– Resultatene fra dybdestudien viste at flertallet av barna med alvorlig dysleksi ble bedre, både til å lese og å stave, forteller Thurmann-Moe.
Elevene var også positive til å arbeide på denne måten og lærerne opplevde at elevene var mer motivert enn i tidligere spesialtimer.
"Flertallet av barna med alvorlig dysleksi ble bedre, både til å lese og å stave"
En usikkerhet ved resultatene var imidlertid at elevene også hadde fremgang på en oppgave som ikke var relevant for tiltaket. Det gjør at det ikke kan sies med sikkerhet om det var kun var selve tiltaket som hadde effekt eller om fremgangen også skyldtes at elevene ble testet mange ganger
På grunn av usikkerheten ved resultatene anbefaler vi nå at effekten av artikluasjonstiltak undersøkes i større skala, gjerne i en randomisert kontrollert studie hvor man sammenligner med fonologisk bevissthetstiltak. Det er viktig å gjøre grundige undersøkelser av effekten av tiltak også for de som har vansker som er sjeldne eller spesielt alvorlige.
– Veien å gå for å få til dette fremover er nok større grad av samarbeid mellom forskningsmiljøer både i Norge og Skandinavia med å utvikle utvalg, avslutter Thurmann-Moe.
Kilder:
- Thurmann-Moe, Melby-Lervåg & Lervåg (2021): The impact of articulatory consciousness training on reading and spelling literacy in students with severe dyslexia: an experimental single case study. I: Annals of Dyslexia. Open Access.
- Thurmann-Moe, Melby-Lervåg & Lervåg (2021): Effects of Articulatory Consciousness Training in First Graders with a Reading Delay: A Randomised Control Trial. I: Scandinavian Journal of Educational Research.
- Thurmann-Moe, Melby-Lervåg & Lervåg (2021): Single case design i evaluering av spesialpedagogiske tiltak. En gjennomgang av aktuelle analysemetoder for vurdering av effekt. i Spesialpedagogikk.
Eksempel på PAS systemet
- Prosjektet er finansiert delvis fra Statped og delvis gjennom Norges Forskningsråds stipendordning for offentlig ph.d.
Les også
Bli med på disputasen og se prøveforelesningen
Disputas: Anne Cathrine Thurmann-Moe 21.juni 2021