Saken ble først publisert på forskning.no
Når elevene begynner på skolen, er det store forskjeller mellom barn med minoritetsspråklig bakgrunn, altså barn med foreldre som begge har et annet språk enn norsk som morsmål, og enspråklige barn i kunnskap om ord og ords betydning på norsk. Dessverre ser disse forskjellene også ut til å vedvare gjennom skoleløpet.
Dette utgjør en stor utfordring fordi ordforrådet på det såkalte samfunnsspråket har en viktig betydning for elevers skolefaglige mestring. Elever som kan færre norske ord strever med å forstå innholdet i skolefagene og i fagtekstene.
– Derfor er det spesielt viktig å finne gode ordforrådstiltak for minoritetsspråklige elever, slik at de skal ha like muligheter til å lykkes i skolen, sier Siri Steffensen Bratlie.
Bratlie har nettopp disputert med sin avhandling "Understanding and Enhancing Morphological Knowledge in Children with Language-Minority Backgrounds: A Meta-Analysis and a Randomized Controlled Trial" ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Bratlie ville undersøke i hvilken grad minoritetsspråklige elever lærte nye ord av å delta i et ordforrådstiltak som ble gjennomført i ordinære klasserom med andreklassinger. Det som er spesielt med dette ordforrådstiltaket er at det tar utgangspunkt i arbeid med morfemer, altså deler av ord med egen betydning.
− Det samme morfemet går igjen i mange forskjellige ord. For eksempel har ord som «søvnløs», «talentløs» og «hensynsløs» en del felles, nemlig «løs». Løs er et morfem som vi da kan øve på å forstå, forklarer Bratlie.
En rekke norske og internasjonale studier viser at å jobbe med morfemer kan styrke barns ordforråd, lese- og staveferdigheter. Fordi morfemene går igjen i mange ord, er de nyttige basiselementer som kan hjelpe barna å forstå, lese og stave en mengde nye ord.
Noen trente på morfemer, andre ikke
Sammen med sine forskerkollegaer, undersøkte Bratlie over 700 andreklassinger i en såkalt «randomisert kontrollert studie». Av disse elevene hadde 188 minoritetsspråklig bakgrunn. Randomisert betyr at elevene ved loddtrekking ble tilfeldig fordelt i to grupper: én gruppe fikk jobbe med morfemer, mens den andre gruppen jobbet med noe helt annet, en matteapp. De utgjorde «kontrollgruppen». På den måten kunne Bratlie sammenligne gruppene for å se om barna lærte nye ord av å delta i ordforrådstiltaket. Forskerne undersøkte også om effektene av tiltaket vedvarte fra andre- til tredjeklasse.
Morfemtreningen foregikk på en app, som Bratlie og hennes forskerkollegaer hadde utviklet på forhånd, i samarbeid med labingeniører ved EngageLab.
Appen valgte de å kalle «Kaptein Morf og stjernestøvet».
− Hovedpersonen i appen er romvesenet Kaptein Morf som har nødlandet på jorden og må samle stjernestøv, som er drivstoffet til romskipet, for å kunne reise tilbake til hjemplaneten. For hver oppgave eleven løser, får Kaptein Morf mer stjernestøv til romskipet sitt.
Annen forskning har vist at flere elementer kan være viktige når barn skal lære nye ord. Denne appen bygger på to av disse elementene:
- Arbeid med morfemer: Deler av ord brukes som inngang til ordlæring, fordi de er fleksible puslespillbiter som går igjen i mange ord. Elevene gjør oppgaver med vanlige morfemer i det norske språket.
- Variasjon: Elevene møter veldig mange ord med samme orddel. Da blir de oppmerksomme på det som er felles for ordene, som for eksempel morfemet «over». Ved å møte hvert enkelt morfem i mange ord får barna en dypere forståelse for betydningen av det morfemet. Hvis du kjenner igjen og forstår meningen av delen «over», kan du bruke denne kunnskapen til å forstå, lese og stave andre og mer ukjente ord med samme del.
Elevene som var i tiltaksgruppen brukte appen i åtte uker i 15-20 minutter hver dag. Dette foregikk i elevenes klasserom, der også medelevene i kontrollgruppen jobbet med matteappen i samme tidsrom.
Tanken bak Kaptein Morf var også å gjøre elevene i stand til å utvide ordforrådet på egenhånd. Dette står i motsetning til andre ordforrådstiltak der elevene kun lærer spesifikke enkeltord som det er vanskeligere å bygge ny læring oppå.
Trening på morfemer i Kaptein Morf har stor og langvarig effekt
Resultatene viser at elevene som arbeidet med Kaptein Morf økte sitt ordforråd sammenlignet med kontrollgruppen.
Se Bratlie forklare funnene her:
(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)
− Det som er spesielt positivt er at de også ble bedre til å forklare ord som de ikke hadde møtt, men som inneholdt samme orddel, sier Bratlie.
Forskerne ser også at det er forskjeller mellom gruppene seks måneder etter at de arbeidet med appen.
− Dette er svært gledelig, da tidligere studier har vist at det er vanskelig både å få slike overføringseffekter til nye ord, og effekter som vedvarer.
Analysene viste også at det ikke var spesielle grupper som hadde mer utbytte av tiltaket enn andre; altså om elevene lærte noe så ikke ut til å være avhengig av elevenes språkferdigheter på norsk før de begynte å arbeide med appen.
− Uansett hvilket språklig nivå elevene startet på, viser resultatene altså at de minoritetsspråklige elevene hadde varig læringsutbytte av å trene jevnlig med appen, påpeker Bratlie.
Hun forklarer:
Noen snakker norsk hjemme, andre gjør det ikke. Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og utdanningsnivå varier også, i tillegg til norskkunnskapene deres. Alt dette er med på å påvirke ordkunnskapene som barna har med seg inn i skolen.
− Derfor er det fint at barna faktisk får varige læringsutbytter uansett utgangspunkt.
Godt egnet for bruk i hele klassen
Det er også praktiske fordeler med at de minoritetsspråklige barna, uansett utgangspunkt, utvidet sine ordkunnskaper:
− Selv brukt alene, i klasseromsundervisning uten individuell tilpasning, var appen til god nytte for elevene. Selv om den ikke lukket gapet mellom elever med ulikt utgangspunkt, bidro den til at de utvidet sine ordkunnskaper. Vi tror imidlertid læringseffektene av appen vil bli enda større dersom den integreres i et bredere undervisningsopplegg hvor læreren har en mer aktiv rolle og elevene samarbeider mer om oppgavene, understreker Bratlie.
Bratlie er tydelig stolt over at appen er med på å legge et grunnlag for barns fremtidige læring og lese- og staveferdigheter, noe som er spesielt viktig for de minoritetsspråklige barna. For å forstå fagene og tekstene på skolen trenger man ha et godt ordforråd. Mange minoritetsspråklige elever har et mindre ordforråd på norsk enn sine enspråklige medelever.
− Derfor gleder jeg meg til å se hvordan lærere kan ta i bruk Kaptein Morf som en del av sin ordforrådsundervisning og bidra til å styrke ordforrådet til minoritetsspråklige elever, avslutter Bratlie.
Kaptein Morf er gratis og kan lastes ned i AppStore.
Kilde
