Saken ble først publisert på forskning.no
De fleste lærere i Norge har hatt bøker av Jørgen Frost på pensumlista når de studerte. Frost er nemlig en veteran når det gjelder lese- og skriveopplæringen og han har alltid vært opptatt av den forebyggende innsatsen. Forebyggende innsats forklarer han slik:
De aller fleste barn tilegner seg lese- og skriveferdigheter raskt og uten problemer. Men noen barn har virkelig bruk for voksne, som kan sette dem på sporet fra starten.
Helst skulle Frost derfor ønske mer vekt på pensum som omhandler skriftspråkutvikling - også i barnehagelærerutdanningen.
– Fordi man må begynne tidlig hvis man skal forebygge istedenfor å reparere. Skriftspråket starter i talespråket, forklarer Frost.
Hvordan støtte barns læringsprosesser på grensen mellom tale- og skriftspråk?
Frost er professor emeritus ved institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo. Han har nylig gitt ut en ny bok, «Merk språket - skriv og les!» som nå også inkluderer fem gratis studiehefter med pedagogiske og praktiske opplegg til barnehage og skole.
De fem studieheftene har han skrevet sammen med lesekonsulent Lis Pøhler, som har jobbet som lærer og leseveileder i hele sitt yrkesaktive liv.
Heftene inneholder bla konkrete opplegg til hvordan barnehage og skole sammen kan etablere et to-årig rom for et forebyggende samarbeid.
Det dreier seg blant annet om pedagogiske opplegg som gir mulighet til å planlegge arbeidet med de eldste i barnehagen og elever på 1. trinn.
– En slik tilrettelagt overgang kan sikre at flere barn får et vellykket møte med skriftspråket, istedenfor at det blir bokstavlæring og instruerende opplæring som er likt for alle.
Tvert imot sikrer de pedagogiske aktiviteter at man ser hele barnet og at man møter barna der hvor de er.
Målet er å sette barna på sporet av de strategiene som fører inn i språket, og som gir det beste grunnlaget for å kunne ta i bruk skriftspråket på en lekende og barnedrevet måte.
Boken gir det teoretiske grunnlaget for å planlegge aktiviteter på barnas premisser, og de 5 Studieheftene inneholder konkrete opplegg til praksis for 5-års gruppen og barna på 1. og 2. trinn.
Heftene beskriver på denne måten den tidlige og forebyggende innsatsen for barnets første skrive- og leseferdigheter. Dessuten vises en rekke praksisforløp og eksempler, hvor man med utgangspunkt i både rim og regler og i de mest populære historier og eventyr, som «Ole Brum» og «De tre bukkene bruse», kan sette fokus på både tale- og skriftspråk.
– Barna får også strategier som kan føre dem inn i skriftspråket, og være et fundament for utvikling av deres egne tegne- og skriveaktiviteter.
De tre bukkene Bruse som utgangspunkt til egne fortellinger
Her er et eksempel på en aktivitet i barnehagen:
Neste dag gjenfortelles historien med utgangspunkt i plansjen. Barna får kopi av de seks scenene og lager sin egen Bukkene Bruse-bok av 2 A4-ark som stiftes sammen på midten slik at det i alt blir 8 sider. Barna kan oppfordres til å tegne forside og skrive tittel. De kan enten «skrive» under bildene på noen av scenene, eller de kan få kopier av teksten fra historien som ble laget i fellesskap. Og prøve å finne de riktige tekststrimlene til bildene. Veldig bra om noen av barna kan jobbe sammen om dette.
Slik kan barnehagelæreren samtidig enkelt følge barnas utvikling på både det tale- og det skriftspråklige området.
Skriveverksted i skolen
Et eksempel på en aktivitet er et såkalt skriveverksted i andre klasse:
- Skriv av fra lesetekst eller ordkort slik at elevene får trening i håndskrift. Når elever i denne alderen skal skrive er det best å skrive på blankt papir uten linjer, ellers bruker de alt for mye oppmerksomhet på å få bokstavene til å stå pent på linjen – og dét kan være veldig vanskelig når man er 6 eller 7 år!
- Bruk enten blanke A4-ark, som du legger i en mappe, eller gi dem en kladdebok uten linjer. Poenget i dette verkstedet er at de får øvd bokstavutforming og det kan da dessuten være en god hjelp med en plansje i verkstedet der hver bokstavs skriveretning er tegnet inn. De skal ikke konsentrere seg om å stave ordene, men de skal selvfølgelig kunne lese hva de selv har skrevet. Derfor skal de også skrive av etter tekster eller ordkort som de kan lese.
- Det kan være lesetekster som den enkelte elev har lest, det kan være fra tekster som klassen har vært med på å utforme eller tekster de har skrevet i forfatterverkstedet. Det viktigste er at eleven selv kan lese teksten som han/hun skriver teksten av fra.
Fem læringsdimensjoner som støtte til lærerens evaluering av eleven
Frost mener at det er viktig å ha et nyansert syn på elevens skriftspråklige læring. Dels for lærerens del, for å vite hva hun/han skal se etter. Og dels for elevens del, for å forstå at man kan ha en utvikling på flere områder.
Aktiv deltakelse og dialogbasert evaluering
Frost og Pøhler beskriver hvordan undervisningen kan tilrettelegges slik at eleven aktivt bruker tale- og skriftspråket, og videre har en reel mulighet for å engasjere og fordype seg.
– Heftene har mange pedagogiske øvelser og aktiviteter, nettopp fordi mange har uttrykt et ønske om veiledning om hvordan slike aktiviteter kan legges opp.
Forfatterne presenterer også et læringshjul, som illustrerer hvordan den pedagogiske praksisen hele tiden skal ha fokus på å styrke det barnet allerede kan og samtidig utfordre og invitere til å lære nytt.
"Man må begynne tidlig hvis man skal forebygge istedenfor å reparere"
Frost oppfordrer til en dialogbasert evaluering av barnas skriving og lesing opp igjennom trinnene.
– Skriving og lesing er ferdigheter som krever innsats over tid. For å sikre at elevene er på riktig spor, og bruker de riktige strategiene, må lærerne følge nøye med på utviklingen i det daglige, påpeker Frost.
Folkehelsearbeid på sitt beste
Forfatterne legger opp til at det skapes et helt konkret samarbeid mellom barnehage og skole – et to-årig tidsrom for tidlig innsats og forebygging av vansker med skriftspråket.
– Ny forskning er opptatt av å la barn møte skriftspråket gjennom å leke med skriving.
Språkleker gjør barna klare til å «smake på» og lytte til ord slik at forbindelsen mellom tale- og skriftspråk blir tydelig for barna i deres tidlige skriving og slik at barna fra starten forstår hva bokstaver er.
"La skrift bli en naturlig del av hverdagen"
– Barns tegninger er det konkrete uttrykket for tanker og følelser og derfor også et naturlig sted å starte med skrivingen. Da kan det bli tidlig literacy i praksis.
Begrepet «Literacy» forklarer Frost slik:
– Det ligger noe mer i begrepet Literacy enn det enn ved bare å si lese- og skriveopplæring. Literacy er noe med å uttrykke seg og skjønne nyanser i kommunikasjon i diverse sammenhenger og medier.
Frost påpeker at barnehagen er en frodig arena for oppstart av dette arbeidet, da man allerede har fleksible lokaler og er opptatt av allsidig beskjeftigelse og lek.
– Siden de aller fleste fire- og femåringer går i barnehagen, så har vi en mulighet for å gjøre en stor forskjell for mange. Ikke for å drive bokstavtrening, men for å la skrift bli en naturlig del av hverdagen.
Med dette i mente så mener Frost at det er på høy tid at fagbøker som omhandler den begynnende skrive- og leseopplæringen kommer sterkere inn på pensum i både barnehage- og lærerutdanningene. Det skjer viktig forskning i disse årene på dette området og dette er et forsøk på å omsette disse nye tanker i praksis til beste for alle barn.
– Jeg vil påstå at kommuner som sikrer en god overgang fra barnehage til skole driver folkehelsearbeid på sitt beste, avslutter Frost.
Kilder:
- Jørgen Frost (2021): Merk språket - skriv og les! Info Vest forlag.
- Frost og Pøhler (2021): Studiehefte 1: Literacy før skolestart. Info Vest forlag.
- Frost og Pøhler (2021): Studiehefte 2. Språk og skriving. Info Vest forlag.
- Frost og Pøhler (2021): Studiehefte 3: Aktivitet og fordypelse. Info Vest forlag.
- Frost og Pøhler (2021): Studiehefte 4: Hjelp eleven på vei! Info Vest forlag.
- Frost og Pøhler (2021): Studiehefte 5: Undervisning og evaluering. Info Vest forlag.