Trening med språk-app gir varige effekter på ordforrådet

Saken ble først publisert på forskning.no

Språket er et fantastisk verktøy som gir oss muligheten å formidle det vi ønsker, både muntlig og skriftlig. Jo større ordforråd vi har, desto mer nyansert og presist kan vi uttrykke oss. Gode språkkunnskaper er derfor et viktig verktøy for å mestre fagene i skolen. Senere blir gode språkkunnskaper også viktige for å mestre oppgaver i arbeidslivet.

Ordforrådet er også viktig for vår sosiale kompetanse. Allerede fra småbarnsalderen er ordene sentrale verktøy i våre relasjoner. Vi har alle opplevd å ha blitt misforstått, eller å ha «ordet på tunga» uten å huske det, slik at vi blir hindret i å dele det budskapet vi ønsker med andre.

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, er opptatt av at alle barn skal få den støtten de trenger til å utvikle et godt ordforråd. Hun har ledet forskerteamet som har utviklet appen Kaptein Morf, som har som mål å styrke ordforrådet hos barn i småskolen.

Forskningsprosjektet The Vocabulary Learning Challenge (VLC) er finansiert av Forskningsrådet. I tillegg til å utvikle Kaptein Morf, har forskerne studert effektene av å arbeide med appen på ordkunnskap, lesing og staving i en randomisert kontrollert studie. Resultatene fra denne studien er nettopp publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Educational Psychology.

Morfologi er nøkkelen til et stort ordforråd

Kaptein Morf retter søkelyset mot de minste betydningsbærende enhetene i språket, morfemene. Eksempler på morfemer er gjen- i ‘gjenbruk’ og –bar i ‘brennbar’.

– Disse små byggesteinene i språket gir elevene fleksibel kunnskap som kan brukes i mange nye ord, forklarer Torkildsen.

Hvis eleven vet både at ‘gjen-’ er egen del av et ord og dessuten vet hva det betyr, vil det bli lettere å forstå nye ord med dette morfemet, for eksempel «gjenskape» eller «gjenåpning».

Det blir da også lettere å lese lange ord, fordi eleven kan dele dem opp i meningsfulle deler. Norsk har mange lange ord som består av flere morfemer, som for eksempel «gjenbrukbarhet», og disse blir lettere å håndtere hvis eleven har morfologisk kunnskap.

– Det finnes flere apper for norsk som fokuserer på evnen til å koble bokstaver med lyder, men så vidt vi vet er det ingen apper som fokuserer på morfologi.

Torkildsen mener at morfologisk kunnskap kan gi elevene et redskap for å håndtere den betydningsbaserte delen av språket.

– Dette er særlig viktig for barn i skolealder, da det viser seg at de fleste nye ordene barn møter i denne alderen består av flere morfemer, presiserer Torkildsen.

Systematisk språktrening i klasserommet

Torkildsen og hennes forskerteam ville se om systematisk morfemtrening kunne øke ordforrådet over tid, slik at effektene ble vedvarende.

Tanken bak Kaptein Morf er at trening på morfemer vil styrke ordforrådet til elevene betraktelig mer, sammenlignet med å kun fokusere på enkeltord.

Torkildsen og hennes forskerkollegaer utviklet appen i samarbeid med labingeniørene ved Engagelab.

• Kaptein Morf er tilgjengelig for iPad. 
• Appen inneholder 40 øvingsøkter á ca. 15 minutter med 12 ulike oppgavetyper.
• Eleven får trene på ordforståelse, ordbygging og skriving.

(Video: Shane Colvin / UiO)

Utprøvingen foregikk på andre trinn ved 12 skoler, fordelt på tre kommuner. 717 andreklassinger ble tilfeldig fordelt til enten til å jobbe med Kaptein Morf eller en matematikk-app i 8 uker. Elevene jobbet selvstendig med appene, og lærernes rolle var å gi teknisk støtte og motivere elevene i arbeidet.

De ulike oppgavetypene var nøye valgt ut inn i minste detalj av forskerne.

– Gjennom forskningen min vet jeg at barn lett plukker opp språklige mønstre uten å tenke over det, noe som gjerne kalles implisitt læring.

Implisitt læring fungerer best dersom språkmiljøet er tilrettelagt på en helt bestemt måte. Læringsmålet må være det mest konstante barnet møter, og alt annet bør varieres.

"Barn plukker lett opp språklige mønstre uten å tenke over det"

Skal elevene for eksempel lære å skille ut morfemet «gjen» som en egen bestanddel med betydning, holder det ikke at de jobber med ett eller to ord som inneholder dette morfemet, for da vil de kun lære seg enkeltordene.

Hvis de derimot eksponeres for 24 ord med «gjen» vil de gå over fra en modus der de forsøker å huske enkeltord til å se og huske mønstre, altså ordformen «gjen» og hva betydningen til ord med «gjen» har til felles.

– Da tilegner de seg en type abstrakt og fleksibel kunnskap som de vil ha nytte av når de møter nye ord de ikke har hørt før, sier professoren.

I appen har forskerne derfor valgt å bruke minst 24 ord med hvert morfem, slik at barna i løpet av et kort tidsrom får erfaring med en rekke ulike ord som har et felles morfem.

Elevene ble testet på ordkunnskap, samt lese- og staveferdigheter før og etter treningen.

Dokumenterte langtidseffekter

Da forskerne testet elevene etter åtte ukers trening med appen, så de direkte effekter på både ordkunnskap, altså evnen til å forklare og forstå ord som besto av flere morfemer, samt lesing og staving av denne typen ord.

– Vi var veldig glade for å se at app-arbeidet hadde effekt, ikke bare på de ordene som barna møtte i appen, men også nye ord som inneholdt de trente morfemene.

Tidligere studier av språktrening viser at slike overføringseffekter til utrente ord er svært vanskelige å oppnå. Torkildsen tror at den systematiske variasjonen, altså at de brukte 24 ulike ord med hvert morfem, er grunnen til at de fikk overføringseffekter til ord som elevene ikke hadde møtt i appen.

Aller mest fornøyde var forskerteamet imidlertid over å se at effektene av app-arbeidet vedvarte over tid.

– Effektene på ordkunnskap var omtrent like sterke ved oppfølgingsundersøkelsen i tredje klasse som de var like etter treningen i andre klasse.

"Effektene av app-arbeidet vedvarte over tid"

Det er svært få studier internasjonalt som har undersøkt langtidseffekter av språklige tiltak. Blant de studiene som har studert effekter over tid, finner mange en såkalt fade-out effekt, altså at effektene fra tiltaket forsvinner ganske raskt etter at det er avsluttet.

Noe av grunnen til langtidseffektene i denne studien, kan være at mye av læringen foregikk implisitt. Forskning viser nemlig at kunnskap som er lært implisitt ofte fester seg bedre.

En annen grunn til at effektene på ordkunnskap var vedvarende, kan være at elevene i liten grad tilegner seg denne typen ordkunnskap gjennom den vanlige undervisningen på skolen.

Det var imidlertid ikke alle effektene som vedvarte i like stor grad. For lesing og staving, og særlig for de ordene barna ikke var eksponert for i appen, var det en fadeout-effekt fra andre til tredje trinn. Dette kan ha sammenheng med at kontrollgruppen tok igjen den gruppen som hadde jobbet med kaptein Morf på lese og staveferdigheter, fordi skolen har stort fokus på tilegnelse av disse ferdighetene.

Like stort utbytte for alle

Forskerne ønsket også å undersøke om det var noen spesielle elevgrupper som hadde mer utbytte av appen enn andre, for eksempel elever med mindre ordforråd eller de som strevde med lesing. Derfor kartla de elevenes kunnskap med både språklige og ikke språklige oppgaver før studien startet.

Resultatene viste imidlertid at elevene hadde omtrent like mye framgang fra sitt individuelle utgangspunkt, uavhengig av den kunnskapen de hadde da de begynte tiltaket.

– Jeg tror dette kan ha å gjøre med at elevene møtte mange ord av ulik vanskelighetsgrad, slik at det var noe på passe nivå for de fleste. Det er dessuten lite fokus på morfologi i undervisningen på skolen, så for de fleste elevene var nok dette en ny måte å se språket på, sier Torkildsen.  

Appen er selvinstruerende

At intervensjonen, eller tiltaket, er lett å gjennomføre i et klasserom for alle elever er et pluss.

Det er ofte slik at intervensjoner designes til forskningsøyemed, og ikke direkte kan overføres til det virkelige liv. Men Torkildsen og hennes team hadde som mål å utvikle et treningsopplegg som kunne brukes av barna selv, uten særlige instruksjoner.

–  Dette er derfor et tiltak som er lett å skalere opp til å kunne brukes av mange skoler og klasser, eller til og med hjemme, fordi appen er selvinstruerende

Forskerne tror likevel at barn vil lære enda mer dersom en voksen er med og snakker med barnet om de ulike oppgavene.

Mer forskning på Kaptein Morf

Det er tre stipendiatstillinger knyttet til Kaptein Morf ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, to ved institutt for spesialpedagogikk og en ved CEMO.

–  Det er veldig gøy at det kommer tre doktorgradsavhandlinger på temaet, sier Torkildsen

• Siri Bratlie Steffensen, tidligere stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk og nå postdoktor ved Institutt for pedagogikk, har ledet en studie med fokus på effektene av Kaptein Morf for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Hun forsvarte doktoravhandlingen sin i september 2021. Hennes studie om språkprofiler og effekter av Kaptein Morf for elever med minoritetsspråklig bakgrunn er akseptert for publisering i tidsskriftet Reading Research Quarterly. 

Appen Kaptein Morf virker på minoritetsspråklige elevers ordforråd:

(Video: Shane Colvin / UiO)

• Jarl Kleppe Kristensen, stipendiat ved CEMO leder en studie med fokus på hvordan barns atferd og affekt i møte med Kaptein Morf kan klassifiseres via prosessdata fra appen. Affekt brukes i denne sammenhengen om følelsestilstander som engasjement, glede, kjedsomhet og frustrasjon. Slike tilstander påvirker barnas atferd, det vil si hvordan de jobber med appen, og et annet mål for studien er derfor å undersøke hvilken påvirkning atferd og affekt har på barnas læringsutbytte. Disse resultatene forventes publisert om ca. 2 år. Affect and Behavior in Digital Classrooms (PhD project) - Centre for Educational Measurement (uio.no)
• Andréa Chanell Jønsberg, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk leder en studie med fokus på effektene av Kaptein Morf på ordforrådet til barn med hørselstap.

I tillegg er Torkildsen samarbeidspartner i et stort svensk forskningsprosjekt som skal utvikle en versjon av Kaptein Morf for svensk og undersøke effekter av appen for svenske elever.

–  Nå som vi vet at denne appen styrker elevenes ordkunnskap, ønsker vi å bruke den videre i nye prosjekter. Blant annet ønsker vi å bygge en samarbeidsmodul i appen som gjør det mulig å studere effektene av ulike samarbeidsformer på språklæring, avslutter Torkildsen.

Kilde

Janne von Koss Torkildsen, Siri Steffensen Bratlie, Jarl Kleppe Kristensen, Jan-Eric Gustafsson, Solveig-Alma Halaas Lyster, Catherine Snow, Charles Hulme, Riikka-Maija Mononen, Kari-Anne Næss, Anita López-Pedersen, Ona Bø Wie, og Bente Hagtvet (2021): App-Based Morphological Training Produces Lasting Effects on Word Knowledge in Primary School Children: A Randomized Controlled Trial. I: Journal of Educational Psychology.

Les intervju med Janne von Koss Torkildsen

Overtydd om morfemas magiske kraft

Nyhet 

Janne von Koss Torkildsen med i nytt konvergensmiljø for livsvitenskapsforskning

Har du spørsmål om Kaptein Morf eller bruk av den på din skole? 

Send din henvendelse til support@kapteinmorf.uio.no