En versjon av saken er publisert ble først publisert på forskning.no
Norge er en velferdsstat med mindre lønnsforskjeller enn land vi ofte sammenligner oss med. Vi har et stort sosialt sikkerhetsnett og universelle velferdsgoder.
Barnehagen er sterkt subsidiert og de fleste går på offentlige skoler det er stort fokus på å løfte de svakeste elevene.
Likevel viser en ny studie at vi har et problem. Forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra fattige og rike familier er stor og har økt over tid.
– Forskjellene er allerede store tidlig og vokser gjennom skoleløpet, sier forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Educational Researcher.
Familiebakgrunn stadig mer avgjørende
Sandsør forsker på utdanningsulikhet ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). I forskningen bruker hun anonymiserte såkalte registerdata fra Statistisk sentralbyrå. De inkluderer hele Norges befolkning.
I den nye studien har Sandsør og kolleger sett på elevers prestasjoner i lesing og matematikk fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. I tillegg har de sett på karakterer fra 10. trinn.
Dataene er koblet til informasjon om foreldrenes bakgrunn.
Forskning viser at forskjellen i skoleprestasjoner mellom rike og fattige barn øker.
(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)
– Vi undersøker forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra familier med de ti prosent laveste og ti prosent høyeste inntektene. Dette kalles prestasjonsgapet, og de forteller oss mye om ulikhet i skolen, sier hun.
Forskerne så på hvordan prestasjonsgapet endret seg gjennom skoleløpet og om det var en endring over tid.
Økende forskjeller
Det er særlig to mønster forskerne mener det er verdt å legge merke til.
Det første er at prestasjonsgapet øker fra 5. til 8. trinn, og enda mer til 10. trinn.
– Det andre er at forskjellene ser ut til å øke over tid for alle trinn, forklarer Sandsør.
Innen barna går ut av ungdomsskolen, tilsvarer forskjellen i skoleprestasjoner mellom barn fra rike og fattige familier omtrent to og et halvt års skolegang.
Forskjellene øker i perioden 2007 til 2018 tilsvarende tre til fire måneder med skolegang. Økningen kan ikke forklares av innvandring.
– Vi finner at forskjellene blir større fordi barn fra fattige familier presterer dårligere over tid. Dette er svært bekymringsfullt, understreker Sandsør.
Forskjellene ser ut til å øke over tid for alle trinn
Hun mener at disse resultatene tyder på at mange barn ikke får oppfylt sitt potensial for læring. Det har negative konsekvenser for videre deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
– Skolen klarer med andre ord ikke å utjevne forskjellene mellom barn fra rike og fattige familier. Og problemet har blitt større over tid, sier hun.
Hvordan gjøre noe med problemet?
Regjeringen har nylig satt ned to ekspertgrupper for å finne måter å gi barn likere muligheter på.
Den ene gruppen skal foreslå tiltak som gir barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår og forebygge at fattigdom går i arv.
Den andre gruppen skal se på hvordan barnehager, skoler og skolefritidsordninger kan bidra mer til å jevne ut sosiale forskjeller. Sandsør selv er medlem av denne gruppen.
Forskningssenteret CREATE på UiO skal også se på hvordan vi kan redusere ulikheter i utdanning.
– Jobb nummer én blir å analysere gode data slik at vi forhåpentlig får et tydeligere bilde av ulikhet i utdanningssystemet og hva som driver ulikhet. Det neste steget er å finne ut hvilke tiltak som kan gjøre noe med problemet, sier Sandsør.
Kilde
Faktaboks: Hva er registerdata?
Registerdata er data som baserer seg på opplysninger om den norske befolkningen i ulike registre. Forskere kan søke om å benytte anonymiserte koblede data til forskning. Eksempler på registre som brukes til forskning er Folkeregisteret, Nasjonal utdanningsdatabase og inntekt og formuesstatistikk for husholdninger.
Les mer
- CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning
- Forskerprofilen: økonomen som jobber tverrfaglig for å bedre utdanningssystemet