En versjon av saken er publisert ble først publisert på forskning.no
Når vi deler tanker, følelser og meninger med andre, kommuniserer vi både med ord og kroppsspråk. Vi trenger god sosial kompetanse for å kommunisere godt, fordi vi må tilpasse oss både mennesker og situasjoner. Det handler om å kunne sette seg inn i andres perspektiv, holde seg til sosiale normer, holde tråden i samtaler og ikke avbryte når den andre snakker.
Vansker med sosial kommunikasjon kan vise seg på mange ulike måter. Noen snakker seg bort, andre sier upassende ting og noen glemmer det meste som er blitt sagt.
Men hvordan hjelper vi personer som har fått en hjerneskade, og ønsker rehabilitering for sine sosiale kommunikasjonsvansker?
Det er spørsmålet logoped Silje Merethe Hansen Ingebretsen undersøkte i sin ferske doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk.
Mangelfull forskning på behandling
Ingebretsen forteller at motivasjonen for at hun ville fordype seg i tematikken, var mangelen på forskningsbaserte behandlinger for sosiale kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade i Norge.
Mange er opptatt av behandling av afasi, altså språkvansker etter en hjerneskade, og hvordan man lærer seg å snakke igjen.
Men behandling av sosiale kommunikasjonsvansker som skyldes andre kognitive vansker enn språket selv, som det å tolke sosiale signaler eller tilpasse seg den man snakker med, har vært lite i fokus. Dette til tross for de store konsekvensene dette kan få for personens sosiale liv og at det påvirker både familie, venner og alle andre relasjoner. Det vil si det sosiale perspektivet i kommunikasjonen er essensielt, påpeker Ingebretsen.
Ingebretsen valgte en bred pasientgruppe ved Sunnaas Sykehus, i sin studie. Det var altså forskjellige årsaker til hjerneskadene hos personene: noen hadde hjerneskade etter en alvorlig ulykke, andre etter hjerneslag. Noen hadde hjerneskade etter hjernetumor og andre hadde hjerneskade etter for lite oksygen til hjernen.
– Tidligere internasjonal forskning på sosiale kommunikasjonsvansker har fokusert på traumatiske hjerneskader som for eksempel etter ulykker eller lignende. Men vi vet at pasientgruppen med sosiale kommunikasjonsvansker er så mye større enn så. Derfor ville jeg inkludere deltakere med ulike hjerneskader, forteller forskeren.
Trene sosiale ferdigheter i gruppe
Ingebretsen brukte det internasjonalt anerkjente rehabiliteringsopplegget «Group Interactive Structured Treatment (GIST)» som er en gruppebehandling for personer med sosiale kommunikasjonsvansker, og tilpasset det til norske forhold.
Sammen med sine veiledere valgte Ingebretsen en forskningsmetode som gikk ut på å sammenligne gruppe-behandlingen GIST gitt en dag per uke i 12 uker (standard GIST), mot en ny tilpasset intensiv variant av GIST gitt som et gruppeopphold på sykehus i fire uker (intensiv GIST).
Det sosiale perspektivet i kommunikasjonen er essensielt
49 «par» deltok. Parene besto av en person med sosiale kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade, og en venn eller et familiemedlem.
Halvparten av parene fikk standard GIST, og den andre halvparten fikk intensiv GIST.
Metoden tar sikte på å forbedre både de kognitive og de sosiale kommunikasjonsferdighetene hos pasientene gjennom fokus på innsikt i problematikken, individuelle mål og mestringsfølelse, forklarer forskeren.
Behandlingen ser ut til å ha effekt
Forskningsdeltakerne ble testet før og etter behandlingen, samt ved tre og seks måneders oppfølgingen etter endt behandling. Resultatene viste at deltakerne og pårørende rapporterte økte sosiale kommunikasjonsferdigheter.
Begge grupper hadde like gode resultater.
– Og resultatene ser ut å holde i seg både etter tre måneder og etter seks måneder, sier Ingebretsen.
Familiemedlemmene og vennene bekreftet også at den sosiale kommunikasjonen var betydelig forbedret, og at det hadde stor innvirkning på hverdagen.
Ingebretsen presiserer at siden hun bare har forsket på 49 personer, trengs det forskning på en større pasientgruppe for å kunne konkludere om hvor stor effekten er.
Samtidig understreker hun at funnene hennes støtter funn fra internasjonale studier. Hun peker på viktigheten av å behandle de sosiale aspektene av kommunikasjonsvansker etter en hjerneskade, da det kan bidra til økt sosial deltakelse og bedre familieliv etter skaden.
Ingebretsen forsvarte sin avhandling 23. august 2023 ved Universitetet i Oslo.
Kilde
Silje Merethe Hansen Ingebretsen (2023). Treatment of social communication difficulties following acquired brain injury: Efficacy of Group Interactive Structured Treatment. Universitetet i Oslo.
Ingebretsens veiledere
- Førsteamanuensis Melanie Kirmess ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO
- Professor Jan Stubberud ved Psykologisk institutt, UiO
Faktaboks
Sosiale kommunikasjonsvansker
Sosiale kommunikasjonsvansker er kommunikasjonsvansker som skyldes andre kognitive vansker enn språkvansker. Personen har som oftest språket intakt, men kan streve med å ta initiativ til samtale, holde riktig flyt i samtalen, holde seg til saken, lytte til den andre, forstå den andres perspektiv, selvregulering av egne kommentarer og lydnivå, samt tilpasning til situasjonen og distraksjoner. Sosiale kommunikasjonsvansker er en vanlig følgeskade etter hjerneskade.
Afasi
Afasi er språkvansker som følge av hjerneslag eller annen hjerneskade. Afasi er en diagnose som rammer en av fire voksne hjerneslagpasienter. Hjernen er blitt skadet slik at området som prosesserer språk får problemer. Ikke bare kan det bli det vanskelig å snakke eller uttrykke seg i en samtale, men det kan plutselig bli vanskelig å lese aviser, forstå det som blir sagt på nyheter eller å skrive meldinger. Noen personer har mindre utfordringer, mens andre opplever alvorlige utfordringer.
Se foredrag om afasi her: Hjelp – jeg kan ikke snakke!