Hete, tørke, stormer og flom får barn til å gjøre det dårligere på skolen

Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change. 

Gutt som leies av en voksen i en gate. De har vann til knærne. Foto

Barn som bor i landlige lavinntektsområder er spesielt utsatt for å få deler av skolegangen sin ødelagt av kraftig nedbør og flom, ifølge en oversiktsartikkel som ser på sammenhengen mellom klima og globale skoleresultater. Foto: Dibakar Roy / Unsplash

Sammenhengen mellom globale skoleresultater og klimakrisen er hittil forsket lite på. Studier som ser på utdanning i lys av klima, handler oftest om pensum og om klimabevisst medborgerskap.

Klimatilpasning en nøkkel

En ny artikkel fra tidsskriftet Nature Climate Change, den mest omfattende i sitt slag, viser at klimaendringer har alvorlige konsekvenser for barns skoleresultater i hele verden.

– Klimaendringene forringer barns helse og skoleprestasjoner på hvert eneste kontinent. Det haster med å iverksette tiltak for å motvirke trenden, sier Francis Vergunst, psykolog og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Sammen med tre kolleger har han analysert over hundre forskningsartikler om temaet.

– Uten klimatilpasning vil problemet bare øke i årene som kommer, sier han.


Fra helsetrussel til læringstrussel

Når klima påvirker barns mentale og fysiske helse, endrer de også ofte oppførsel. Dette kan påvirke skoleprestasjonene deres.

I tillegg kan naturkatastrofer, ekstremvær og temperaturøkning skade infrastruktur og direkte hindre barn i å delta i skoleaktiviteter i kortere eller lengre perioder. 

De aller yngste er spesielt sårbare. Barn og unge er dessuten de som skal stå i klima- og naturkrisen lengst.

– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet, og det i en tid der ekstremværhendelser blir stadig hyppigere og mer alvorlige, sier Vergunst.


Kan gi dårligere PISA-resultater

For vi utsettes i økende grad for alvorlige hetebølger og høyere daglige og nattlige temperaturer. Hvor varmt det er i klasserommet, på eksamensdagen og generelt gjennom skoleåret, påvirker barns skoleprestasjoner.

En av de store studiene om temperatur og læring, gjennomført i 59 land, viser at høyere gjennomsnittstemperaturer kan føre til dårligere PISA-resultater.

Barna som ble mest påvirket, bodde typisk i lavinntektsområder, var blant de yngste og tilhørte gjerne en etnisk minoritet.

– Uten klimatilpasning vil skoleprestasjonene til barn og unge forverres, særlig i landlige og fattige områder, advarer Francis Vergunst (midten) som har jobbet med psykisk helse og barns utvikling i over tjue år. Her fra lanseringen av UV-fakultetets bærekraftstrategi i 2023. Foto: Shane Colvin / UiO 

Også andre klimabelastninger, som skogbrann, flom, tørke og vektorbårne sykdommer, har lignende konsekvenser for unges læring, ifølge artikkelen til Vergunst og kolleger.

Særlig går malaria hardt utover læringsevnen: i områder med stor utbredelse, er malaria hovedårsaken til barns skolefravær.
 

Klimarisiko fra krybbe til grav

Forskerne ville også finne ut hvordan klimaendringene påvirker oss gjennom livet, fra vi ligger i mors mage til vi er godt voksne. Her må det mer kunnskap til, konkluderer de.

– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet.

– Vi foreslår å utvikle et helhetlig rammeverk som ser på konsekvensene av klimaendringer i et livsløpsperspektiv, med spesiell vekt på sårbare grupper som barn og unge, sier Caitlin M. Prentice, forsker ved Universitet i Oslo, som har ledet studien.

– En slik oversikt er avgjørende for å kunne forstå og iverksette effektive tiltak for å motvirke trenden vi nå ser, sier hun.
 

Les mer

Education outcomes in the era of global climate change

Forskerprofilen: Francis Vergunst 

 

Emneord: klima, utdanning, barn og unge Av Monica Bjermeland
Publisert 8. mars 2024 16:05 - Sist endret 17. apr. 2024 12:58