Sammenhengen mellom globale skoleresultater og klimakrisen er hittil forsket lite på. Studier som ser på utdanning i lys av klima, handler oftest om pensum og om klimabevisst medborgerskap.
Klimatilpasning en nøkkel
En ny artikkel fra tidsskriftet Nature Climate Change, den mest omfattende i sitt slag, viser at klimaendringer har alvorlige konsekvenser for barns skoleresultater i hele verden.
– Klimaendringene forringer barns helse og skoleprestasjoner på hvert eneste kontinent. Det haster med å iverksette tiltak for å motvirke trenden, sier Francis Vergunst, psykolog og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Sammen med tre kolleger har han analysert over hundre forskningsartikler om temaet.
– Uten klimatilpasning vil problemet bare øke i årene som kommer, sier han.
Fra helsetrussel til læringstrussel
Når klima påvirker barns mentale og fysiske helse, endrer de også ofte oppførsel. Dette kan påvirke skoleprestasjonene deres.
I tillegg kan naturkatastrofer, ekstremvær og temperaturøkning skade infrastruktur og direkte hindre barn i å delta i skoleaktiviteter i kortere eller lengre perioder.
De aller yngste er spesielt sårbare. Barn og unge er dessuten de som skal stå i klima- og naturkrisen lengst.
– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet, og det i en tid der ekstremværhendelser blir stadig hyppigere og mer alvorlige, sier Vergunst.
Kan gi dårligere PISA-resultater
For vi utsettes i økende grad for alvorlige hetebølger og høyere daglige og nattlige temperaturer. Hvor varmt det er i klasserommet, på eksamensdagen og generelt gjennom skoleåret, påvirker barns skoleprestasjoner.
En av de store studiene om temperatur og læring, gjennomført i 59 land, viser at høyere gjennomsnittstemperaturer kan føre til dårligere PISA-resultater.
Barna som ble mest påvirket, bodde typisk i lavinntektsområder, var blant de yngste og tilhørte gjerne en etnisk minoritet.
![](/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2024/vergunst-seminar.jpg)
Også andre klimabelastninger, som skogbrann, flom, tørke og vektorbårne sykdommer, har lignende konsekvenser for unges læring, ifølge artikkelen til Vergunst og kolleger.
Særlig går malaria hardt utover læringsevnen: i områder med stor utbredelse, er malaria hovedårsaken til barns skolefravær.
Klimarisiko fra krybbe til grav
Forskerne ville også finne ut hvordan klimaendringene påvirker oss gjennom livet, fra vi ligger i mors mage til vi er godt voksne. Her må det mer kunnskap til, konkluderer de.
– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet.
– Vi foreslår å utvikle et helhetlig rammeverk som ser på konsekvensene av klimaendringer i et livsløpsperspektiv, med spesiell vekt på sårbare grupper som barn og unge, sier Caitlin M. Prentice, forsker ved Universitet i Oslo, som har ledet studien.
– En slik oversikt er avgjørende for å kunne forstå og iverksette effektive tiltak for å motvirke trenden vi nå ser, sier hun.
Les mer
Education outcomes in the era of global climate change
Forskerprofilen: Francis Vergunst