Forskningsaktuelt - Side 5

Det som skjer i møtet mellom PP-rådgiver og rådsøkende lærere og førskolelærere kan brukes til å gi bedre hjelp til barn og unge med særskilte behov.

I en ny studie av selvskading er blogger tatt i bruk som kilde. Studien viser at bloggingen blant annet fungerer som et utløp for vonde følelser.

De flinkeste fireåringene kan tre ganger så mange ord som de svakeste. Og forskjellene endres ikke når barna blir større. – Barn med svake språkferdigheter  tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd, sier forsker Monica Melby-Lervåg.  

Tusener av barn og unge i Uganda sliter med traumer etter mange års krig. De er fratatt både barndom og muligheter til å gå på skole. En ny undersøkelse gir likevel håp om at mange av dem kan lykkes med å fullføre grunnleggende skolegang.

Spesialpedagoger jobber daglig med å nå fram til de som strever i barnehagen og i skolen. Mentaliseringstradisjonen åpner nye muligheter i arbeidet med utsatte barn og unge.

– Skal skolen lykkes i sine ambisjoner om å tilby et inkluderende læringsmiljø, må vi være villige til å ta omveier for enkeltmenneskene, mener Mirjam Harkestad Olsen.

Ny bok tar for seg hvordan en kan få foreldresamarbeidet til å fungere slik at det oppleves godt for både elever, foreldre og skole.

Mange adoptivbarn har en tøff start på livet. Når de kommer til Norge, ligger en del av dem etter ikke-adopterte barn i utvikling. Men gradvis tar adoptivbarna igjen forspranget.

Ny forskning kan legge grunnlag for bedre språkkundervisning for barn med Down syndrom.

Hva innebærer selvbestemmelse for mennesker med lett utviklingshemning? Er det muligheten til å velge syltetøy eller leverpostei på brødskiva? Eller er det friheten til å foreta dumme valg?

Tinnitus kan føre til angst, depresjon og dårligere livskvalitet. Men det finnes behandling som fungerer. Nyere forskning viser at habitueringsterapi har positive effekter, også fem år etter fullført behandling.

Den største trusselen i arbeidet med å hjelpe elever med lese- og skrivevansker er lav motivasjon. Det er et av budskapene i en ny bok av professor Solveig Alma Halaas-Lyster ved ISP.

Årsakene til skolebytte i Groruddalen dreier seg om mer enn høy minoritetsandel, kultur og ”white flight”. Sosialt miljø og trivsel synes å være viktigere når foreldre vurderer skolebytte.

Det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i nordisk sammenheng er kommet i ny utgave.

Det er lite sannsynlig at arbeidsminnetrening kan behandle ADHD eller forbedre IQ viser ny studie.

Et lite insekt og vennene hans kan bidra til bedre klassemiljø i grunnskolen. Det viser ny studie.

Hvordan kan demokratisk medborgerskap innføres og gjennomføres i norsk skole? En ny bok bidrar til debatten om hvordan barn og unge bedre kan inkluderes som aktive medborgere i det norske demokratiet.

Postdoktor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk har gjennomført en metastudie for å undersøke hvilken rolle arv spiller i utviklingen av dysleksi og lesevansker.

Et hovedproblem for personer med dysleksi er å danne seg representasjoner i hjernen for enkeltlyder i språket. Tidlig og intensivt fokus på arbeid med lyder og lydstrukturer i talespråket i kombinasjon med bokstavopplæring kan derfor være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med dysleksi eller som står i fare for å utvikle dysleksi. Dette viser en ny oppsummering av 30 års forskning på feltet.  

Professor Siri Wormnæs tar i bruk foto og video når hun forsker på kompetansebygging i utdanningen av spesialpedagoger i Uganda og Tanzania.

Med en stadig eldre befolkning vil også stadig flere rammes av et usynlig handikap, hørselshemning.  En ny avhandling viser at et hørselstap har store konsekvenser for den som rammes, men at mye kan løses ved hjelp av god oppfølging.

Nettverket ble opprettet i juni 2011. De kommende planene for nettverket ble videreutviklet og konkretisert gjennom et samarbeidsmøte i Oslo i oktober.

Uro i skolen er en av de mest utbredte pedagogiske problemene vi har i dagens skole.  Hvilken type uro snakker vi om og hvordan kommer denne uroen til uttrykk? Hvilke sammenhenger inngår den i og er uro nødvendigvis forstyrrende for læring?

Hvilke karakteristikker ved barnet er det som påvirker sosial rolle og sosial status i barnegruppa? Hvordan kan man identifisere barn med sosiale problemer så tidlig som mulig og sette inn relevante tiltak?

Stadig flere barn i norsk skole er minoritetsspråklige. Forskning viser at det er knyttet utfordringer til tospråklighet. Blant annet har disse barna ofte dårligere læringsutbytte og større sannsynlighet for å droppe ut av skolen. To store UV-undersøkelser har nå satt fokus på dette.