Hva har du forsket på?
Jeg har intervjuet et lite antall døve personer om hvordan de opplever det å være medborgere i det norske samfunnet og hvordan ulike sider ved medborgerskapet, nærmere bestemt rettigheter, identiteter og deltagelsesformer, kan forstås innenfor et medborgerskapsperspektiv. Undersøkelsen berører ulike emner som: meninger om integrasjon i en hørende verden; den hørende majoritetens holdninger til døve; døves betingelser for deltagelse på ulike områder i samfunnet, for eksempel på arbeidsmarkedet og i uformelle nettverk blant døve og blant hørende.
Hva har du kommet frem til?
Identiteten som døv medborger inneholder elementer som kan trekke i ulike retninger: som medborger er man likeverdig med alle andre, og døve kan derfor forvente de samme deltagelsesbetingelsene som hørende. På den andre siden forstås døvheten både som en funksjonshemning og som en språklig betingelse, hvor kommunikasjon med hørende ved hjelp av høreapparat og munnavlesning/egen tale har andre implikasjoner for døves selvoppfatning og deltagelsesmuligheter enn kommunikasjon på tegnspråk ved hjelp av tolk. Ut fra intervjuundersøkelsens resultater ble det trukket to idealtypiske samfunnsorienteringer, den ene basert på en døvekulturell orientering, den andre på en storsamfunnorientering. Disse to forskjellige dimensjonene i døves medborgerskap ble benyttet til å belyse ulike særtrekk ved døves identitet og deltagelse som medborgere. Til tross for at informantene beskrev mange praktiske hindre for deres likeverdige samfunnsdeltagelse, framsto det som et vel så betydelig problem at mange hørende enten har fordommer mot døve eller mangler kunnskap om hvordan døve kan inkluderes, noe døve blant annet opplever når hørende arbeidsgivere avviser deres jobbsøknader.
Hvordan har du gått fram?
Intervjuspørsmålene hadde åpne svarkategorier, og det var anledning til å stille utdypende oppfølgingsspørsmål. Det ble benyttet tegnspråktolk, og intervjuene ble tatt opp på video- og lydopptak som ble transkribert og analysert ved fenomenologisk metode. Analysen besto av flere ledd som ledet fra de konkrete intervjuutsagnene til teoretiske begreper om fenomenene de omhandler.
Hvor har du hentet ideer og problemstillinger fra?
På den ene siden fra generell medborgerskapsteori som har røtter i T.H.Marshall’s perspektiv på medborgerskapets rettigheter, som er nært beslektet humanistisk tenkning slik den er nedfelt i FN’s Menneskerettighetserklæring, men også i humanistisk psykologi. I vår tid er rettighetsperspektivet i stor grad supplert med teorier om kulturelt mangfold og ulike former for samfunnsdeltagelse. På den andre siden foreligger det en del forskning om hvordan det er å være døv i Norge, hvor temaer som rettigheter, identitet og samfunnsdeltagelse kan forstås innenfor et sammenhengende medborgerskapsperspektiv.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Medborgerskapsperspektivet tilbyr et teoretisk rammeverk for evaluerende og praktisk rettet samfunnsforskning, sosialpolitisk tenkning og spesialpedagogiske tiltak. Døves ønsker om å bli forstått og respektert som en språklig minoritetsgruppe fordrer rettigheter som kan ivareta døves muligheter til å bruke tegnspråk, men enda viktigere er ivaretakelsen av den enkeltes muligheter til å velge fritt mellom ulike former for samfunnstilpasning. Denne typen forskning kan blant annet gi informasjon om hvilke alternativer døve foretrekker, men også bidra til å finne nye alternativer.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Medborgerskapsperspektivet er bl.a. nyttig til å avdekke former for diskriminering og utestengning av minoritetsgrupper fra full, likeverdig samfunnsdeltagelse. Heri ligger det alltid en utfordring i å søke etter forbedringer av mulighetene til å virkeliggjøre medborgerskapet. Minoritetsgruppers rettigheter og deltagelsesmuligheter er i seg selv et stort og komplisert felt, samtidig som vi lever i en tid med betydelige samfunnsendringer, blant annet i forbindelse med teknologiutvikling, befolkningsøkning, miljøkrise, globalisering og et mer multikulturelt samfunn. Dette skaper stadig nye problemstillinger og utfordringer for medborgerskapsforskningen.
For døve kan teknologiske nyvinninger medføre radikale endringer i deltagelsesbetingelsene: Hvilke implikasjoner for døves medborgerskap har for eksempel utviklingen av automatisk tolking ved hjelp av pc/mobiltelefon versus avanserte høreapparater? Et annet aktuelt forskningsområde handler om internasjonalisme og transnasjonale identiteter blant døve, og hvilke konsekvenser det vil få over tid for døves nasjonale identitet og tilknytning til det norske samfunnet.