Førsteamanuensis Henri Pesonen har jobbet som spesialpedagog og forsker i Finland og er nå nysgjerrig på den norske konteksten i sin nye stilling som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO:
- Hva gjøres for barn med sammensatte behov i Norge?
- Hvordan jobber forskjellige hjelpeinstanser tverrfaglig her?
- Hva betyr inkluderende undervisning her?
- Hvordan kan vi best måle dette ved å bruke ulike kvalitative forskningsmetoder?
Tverrfaglig innsats for barn med sammensatte behov
– For tiden er jeg medforsker på et prosjekt som undersøker tverrfaglige støtteordninger og inkludering for barn under skolealder med omfattende støttebehov i Finland. Omfattende støttebehov i vårt prosjekt refererer til barn som har betydelige funksjonshemminger, og sammensatte behov. Det kan være barn med autisme eller barn som har betydelige psykiske helseproblemer. Med andre ord, barn som trenger støtte fra flere hjelpeinstanser for best mulig vekst og utvikling. Jeg er veldig opptatt av å lære om slike temaer i Norge, og skape forskning rundt det.
Å føle tilhørighet, og oppleve seg selv som et verdsatt medlem av en gruppe, er viktig for alle, påpeker Pesonen.
– Det er et grunnleggende menneskelig behov. Noen trenger mer støtte enn andre for å føle på denne tilhørigheten. Derfor er det så viktig med en kontinuerlig innsats for å finne ulike tilnærminger for å støtte en opplevelse av tilhørighet.
Pesonen har brukt mange kvalitative metoder for å måle dette. For eksempel har han intervjuet lærere, og bedt de om å skrive ned erfaringer.
– Gjennom disse intervjuene har jeg virkelig lært hvordan vi kan støtte elevenes opplevelse av tilhørighet.
Hvorfor interessen for inkludering og tilhørighet?
– Fra jeg begynte min jobb som spesialpedagog på skole, har jeg vært interessert i temaer relatert til inkluderende undervisning og barns opplevelse av tilhørighet i utdanningsløpet.
Pesonen har vært særlig interessert i utdanningsløpet for individer som har omfattende spesialpedagogiske behov.
– Da jeg startet med mitt doktorgradsarbeid var jeg tilknyttet et prosjekt som fokuserte på inkluderende utdanning hos elever som har behov for flere typer støtte i deres skolegang.
Målet er å finne forskningsbaserte pedagogiske metoder som virker. Dette for at lærere, og andre fagpersoner skal få tilgang på verktøy som har dokumentert effekt på barns følelse av tilhørighet i opplæringssituasjoner.
– I min forskning har jeg funnet at til tross for at lærere i Finland har mange flotte og konkrete metoder for å støtte elevenes opplevelse av tilhørighet og inkludering, så er det arbeidet usynlig for andre. Det er ikke nedskrevet og slik blir ikke metodene praktisert av alle lærere. Det er derfor behov for mer forskning på dette feltet.
Pesonen har lært av sine tidligere forskningsprosjekter at så kalt "deltakende forskning" er særlig viktig. Deltakende forskning innebærer at vi som forskere inkluderer de vi forsker på. Deltakerne i forskningsprosjektene blir involvert i planleggingen og gjennomføringen av selve forskningsarbeidet.
Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?
– Jeg starter som regel dagen med å sjekke mail, og deretter begynner jeg å jobbe med forskningsartikler.
Pesonen har alltid ulike artikler på gang som han bidrar i, der han enten kommenterer eller skriver.
– Stort sett så har jeg så noen møter, enten det er fysisk eller digitalt. Møtene kan eksempelvis omhandle forskningsprosjekter som jeg er involvert i, prosjekter der vi søker om finansiering, eller veiledning av doktorgradskandidater eller masterstudenter. Underveis i semesteret planlegger jeg undervisning, og underviser studenter. De dagene som jeg underviser har jeg naturlig nok mindre tid til å jobbe med forskningsartikler.
Pesonen sier at man må være rimelig strukturert når man har en slik stilling som hans og han liker å strukturere dagen for å være effektiv.
– Hvis jeg jobber hjemmefra for å skjerme meg når jeg skriver artikler, starter jeg dagen med skriving mens jeg drikker min første kopp med kaffe, og fortsetter å skrive fram til kl. 12. Før lunsj legger jeg vanligvis inn en løpetur eller en treningsøkt på treningssenteret. Etter trening og lunsj, fortsetter jeg med mitt forskningsarbeid fram til kvelden. Alt i alt har arbeidsdagene mine en viss form for rutine, men samtidig er hver dag forskjellig, noe jeg setter stor pris på. Og dagene går vanligvis veldig fort ettersom det er mange interessante ting som skjer i løpet av en arbeidsdag!
Med denne effektiviteten er det ikke rart at han har rukket å publisere mange artikler og bøker innen temaet inkluderende undervisning. Han bruker også et bredt spektra av kvalitative metoder i sin forskning. Ved Institutt for spesialpedagogikk er han derfor ansatt som førsteamanuensis innen kvalitative metoder.
– Muligheten å påvirke praksisfeltet motiverer meg som forsker
Det som motiverer Pesonen mest som forsker, er at han ser at han faktisk har en påvirkningskraft til å forbedre mulighetene for barn med sammensatte behov.
– Det er meningsfullt å vite at flere barn blir inkludert i utdanningsløpet, og at flere barn får en følelse av tilhørighet, når flere lærere får gode metoder for dette.
Pesonen sier at det også er veldig givende å være i en stadig læringsprosess der du daglig får utfordret din egen tenkning.
Idéene til ny forskning henter Pesonen fra forskningsdeltakerne - siden det er en del av forskningstilnærmingen. I tillegg er kollegaer viktige for nye Idéer og for forskningens kvalitet gjennom hele forskningsprosessen.
I sin forskning har det vært viktigst for Pesonen å stadig lære om ulike forskningstemaer, og samarbeide med forskningsdeltagere og kollegaer.
– Det jeg vet i dag som jeg ikke visste da jeg begynte som forsker, er hvor utrolig interessant og givende det er å være forsker, og at jo mer du har forsket på et tema, jo mindre føler du at du vet om det, avslutter Pesonen med et smil.