Vergunst er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og forsker på samspillet mellom barns utvikling, psykisk helse og klimaendringer.
– Målet med forskningen er å øke vår forståelse av hvordan klimarelaterte hendelser, slik som høyere temperaturer og hetebølger, påvirker psykisk helse og velvære. På denne måten kan vi respondere og tilpasse oss disse truslene.
Vergunst har også et håp om at dette kan bidra til å øke vår forståelse og bevissthet om klimaendringer underveis.
En gryende tverrfaglig interesse
I over 20 år har forskeren jobbet med barn og unge som strever med psykiske vansker og atferdsproblemer. I løpet av hans doktorgradsprosjekt i psykiatri, ble han interessert i hvordan klimaendringer påvirker menneskers helse og velvære. Han begynte derfor å lete etter måter å kombinere disse to interessene. Anledningen kom når Vergunst jobbet med postdoktorprosjektet sitt, og han har siden videreutviklet disse ideene.
– Jeg føler meg veldig heldig som har fått mulighet til å kombinere flere fagfelt i min forskning som jeg synes er svært interessante.
Vår tids store utfordringer
Klimaendringer og psykisk helse er globale og sammenfallende utfordringer. I takt med økende klimaendringer, vil de psykiske belastningene også øke.
– Vi trenger derfor å forstå og følge med på denne byrden, slik at effektive tilpasnings- og forebyggingsstrategier kan implementeres, forteller Vergunst.
Vergunst presiserer at det er viktig at forskere prøver å forstå hvordan unge mennesker reagerer psykologisk og emosjonelt på de oppfattede og forventede konsekvensene av klimaendringene.
– Dette er rett og slett et viktig fagområde som det er behov for å få mer kunnskap om.
Gjennom sitt arbeid har Vergunst publisert flere artikler som forklarer prosessene for hvordan klimaendringene påvirker menneskers psykiske helse, velvære og utdanning.
– Dette arbeidet viser at påvirkningene allerede skjer, og at unge mennesker er svært sårbare. En årsak til dette, er at klimarelaterte påvirkninger starter tidlig i livet og kan ha både sekundære, interaktive og kumulative effekter. Dette øker sårbarheten for psykiske lidelser gjennom hele livsløpet, forteller Vergunst.
Målet til Vergunst er å forstå hvordan spesifikke klimarelaterte påkjenninger, slik som stress forårsaket av høye temperaturer, påvirker psykisk helse. I tillegg hvilke faktorer som forklarer disse sammenhengene. Kan for eksempel søvnmangel påvirke?
Etterlyser mer midler til forskning på psykisk helse
I følge Vergunst, er finansiering av forskningen en stor utfordring.
– Den globale sykdomsbyrden knyttet til psykiske lidelser er enorm, men det bevilges fortsatt betydelig mindre midler til forskning på psykisk helse sammenlignet med fysisk helse. Dette må endres.
Om 10 år er Vergunst sin visjon:
- Økt investering i mental helse
- Bedre integrasjon av ulike fagområder og metoder som kan avdekke årsakssammenhenger og mekanismer, som for eksempel genetisk informerte design
- Sterkere anerkjennelse av sosiale faktorer som påvirker mental helse og sykdom
- Større representasjon av underrepresenterte forskere og forskningsdeltakere
– Å være forsker bidrar til å gjøre verden litt mindre forvirrende
For Vergunst er nysgjerrighet og standhaftighet gode egenskaper hos en forsker.
– Evne til å formulere seg, og sans for humor er også nyttig.
Vergunst forteller at han har vært heldig som har hatt fantastiske mentorer i løpet av sin utdannelse og praksis.
– Han trekker spesielt frem Frank Vitaro, professor ved Universitetet i Montreal og Helen Berry, professor ved Universitetet i Sydney, Australia. De er både inspirerende forskere og mennesker. Jeg føler meg svært heldig som har fått mulighet til å møte dem.
I sitt faglige arbeid er Vergunst opptatt av å identifisere problemer som har et stort omfang, er neglisjerte og håndterlige.
– Dette betyr at jeg må lese bredt for å finne ut hva som har blitt gjort, hvorfor og hvordan. Det som motiverer meg er at verden er så kompleks og forvirrende. Å være forsker bidrar til å gjøre den litt mindre forvirrende.
Å flytte til Norge
Vergunst er opprinnelig fra Sør-Afrika, og flyttet til Oslo i juli 2022. Han har også bodd og jobbet i Canada, Storbritannia, Sverige og Sveits.
– Å flytte til et nytt land, samt å bygge opp nye nettverk tar tid. Nå har jeg funnet mange fremragende forskere og jeg er fasinert over mengden registerdata som finnes i Norge. Jeg er veldig glad for å være her!, forteller Vergunst.
Han gleder seg spesielt til å gå på skiturer. Vergunst kan røpe at han ofte får nye ideer til sitt forskningsarbeid når han er ute på tur.
– Når jeg går på tur, så merker jeg at hjernen knytter informasjon på uventede måter.
Vergunst forteller at dersom han skulle jobbet med noe annet, ville han vært en arborist, det vil si trebeskjærer.
Les mer
Forskningsaktuelt: Hete, tørke, stormer og flom får barn til å gjøre det dårligere på skolen