Hva forsker du på?
Jeg forsker på ideer, tradisjoner, mentaliteter og praksiser i skolens indre virksomhet, med fokus på individuell tilrettelegging innen den mangfoldige klassens rammer. Studieområdene er idehistorie, klasseromsstudier, komparativ forskning og aktuelle tekststudier. De senere årene har jeg også fokusert på etiske utfordringer i forholdet mellom offentlige intensjoner og praksis.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Utgangspunktet for min forskning er prinsippene om tilrettelagt opplæring i skolen for alle, og arbeidet henimot en inkluderende skole.
Min erfaring har lært meg at det ikke er noen grunn til å sende elever til spesialskoler eller grupper. Men skolen trenger den kompetansen innen ulike områder som spesialpedagoger rår over. Og de trenger forskningen. Derfor er samarbeidet mellom lærer og spesialpedagog en viktig forutsetning for å utvikle inkluderende skoler som ivaretar mangfoldet; «celebrate the diversity», som det heter på engelsk.
Gjennom mitt flerårige arbeid som spesialpedagogisk rådgiver har jeg erfart hvor nødvendig det er at den lokale grunnskolen inkluderer og tilrettelegger for et positivt læringsmiljø for absolutt alle barn.
Som ansvarlig for spesialpedagogisk videreutdanning for lærere i den samme landsdelen, har jeg også vært så heldig å oppleve hvordan praktiserende lærere og studenter var i stand til å løfte kvaliteten betraktelig i sin egen tilpassede opplæring, og inspirere kollegaer til å delta i aktivt utviklingsarbeid på dette området. De viste at det lar seg gjøre å skape verdige og positive læringsmiljøer for elever med ulike og eventuelt særskilte opplærings- og støttebehov innen rammene av deres egen klasse og lokalskole, dersom ressurser settes inn over lengre tid.
Jeg har også sett hvordan prinsippene om tilrettelagt opplæring ikke alltid blir prioritert i valget mellom de mange og til dels motstridende målsettinger dagens skole står ovenfor.
Gjennom å bidra med ny kunnskap, kan den spesialpedagogiske forskningen bidra til bedre og mer inkluderende praksiser i skolen.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Det var arbeidet som spesialpedagogisk rådgiver som tente forskergnisten. Plutselig befant jeg meg i min barndoms yndlingsfag: idehistorien. Jeg er meget takknemlig for den oppmuntringen jeg fikk av seniorforskere til å prøve forskerkarrieren.
Jeg er på jakt etter gode eksempler på tilretteleggende og inkluderende praksiser i den kreative skolen for alle; i skolen som tar ansvar for å skape optimal læring, men som også er så god at elevene setter pris på den, slik Grundtvig argumenterte for. Samtidig er jeg kritisk til barrierer og motkrefter. Dette motiverer meg til forskning.
Hvordan foregår forskningen?
Min forskning har hittil vært overveiende kvalitativ, enten det gjelder studier av historiske og aktuelle tekster eller kombinerte observasjons og intervjustudier. For tiden er jeg opptatt med internasjonale komparative klasseroms-studier «towards inclusion» sammen med seks andre europeiske universiteter.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
Min forsking er av nytte i praktisk pedagogisk og spesialpedagogisk arbeid, men også for refleksjon og ettertanke. Samtidig er forskningen en forutsetning for undervisning av framtidige spesialpedagoger; både norske og internasjonale.
Hvor henter du idéer og problemstillinger fra?
Jeg henter i stor grad inspirasjon fra praksisfeltet i skole og barnehage i den nordiske velferdsstaten og i andre land hvor den kulturelle konteksten har både likheter og forskjeller i forhold til hos oss her i nord. Men jeg henter også inspirasjon fra annen forskning og pedagogisk/spesialpedagogisk debatt; fra forskerkollegaer og fra mine egne studenter. Vektleggingen av et resursbasert eller mestringsbasert perspektiv på barnet og eleven har jeg mye å takke mine kollegaer professorene Edvard Befring og Henning Rye for.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
Tradisjonen med kvalitative studier er både gammel og ny; gammel når det gjelder historiske og filosofiske studier, fremdeles «ung» når det gjelder vårt pedagogiske/spesialpedagogiske fagfelts inntreden på etnografiens og biografienes område. Det er derfor viktig å delta i den felles skoleringen og tilpasningen av denne metodikken som foregår.
Komparativ kvalitativ forskning, som for eksempel klasseroms-forskning, er et meget interessant felt som trenger nyorientering. Spesialpedagogisk forskning med små grupper, sårbare individer og mange case-studier har flere etiske utfordringer.
Norsk spesialpedagogikk har en utfordring når det gjelder å gi forskningsformidling på norsk og til profesjoner, privatpersoner (barn, ungdommer, foreldre) og til offentlig debatt likeverdig status som artikler i internasjonale tidsskrifter.
«Forskningstidsklemma» er en stor utfordring. Jeg er ikke flink til å delta aktivt i offentlig debatt. Det er et etisk problem.