Ann-Elise Kristoffersen

PhD-kandidat Ann-Elise Kristoffersen har forsket på litterasitetsprakiser i barnehager med hørende og hørselshemmede barn. Hennes studie viser at kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig for å skape et inkluderende læringsmiljø.

Foto: Privat

Hva har du forsket på?

Jeg har forsket på litterasitetsprakiser i barnehager med hørende og hørselshemmede barn hvor både talespråk og tegnspråk anvendes. Jeg har studert hvilke faktorer som er med på å skape vilkår for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne.

Hva har du kommet frem til?

Studien viser at det er flere forhold som er med på å skape gode vilkår for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn og voksne.  Kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig i å skape et inkluderende læringsmiljø. Tolkning og praktisering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver innen fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst er en annen faktor.

Hvordan har du gått fram?

Metoden som er benyttet er inspirert av klasseromstudier hvor det har vært forsket på praksis.  Det er gjort observasjoner med bruk av video, feltnotater og det er foretatt samtaler med personalet i barnehagene. Analysene er utviklet innenfor en sosiokulturell forståelse av litterasitet hvor analyseenhetene er ulike litterasitetshendelser.

Hvor har du hentet ideer og problemstillinger fra?

Problemstillingene er hentet fra eget praksisfelt og endringer i politiske vilkår, endringer som har konsekvenser for barn, foreldre og barnehagens virksomhet.

Egne barnehager for hørselshemmede er lagt ned og flere hørselshemmede barn får sitt tilbud sammen med hørende barn. Barnehagen som opplæringsarena har hatt en dreining mot en organisering og et innhold med et sterkere læringsfokus. Arbeid med fagområdet Kommunikasjon språk og tekst med tilrettelegging for ulike litterasitetshendelser har høy prioritet i barnehagene. Med viten om at hørselshemmede barn som gruppe oppnår svakere resultater i lesing og skriving i skolen er det derfor viktig å utvikle kunnskap om de litterasitetspraksisene som hørselshemmede førskolebarn inngår i.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Det foreligger mange undersøkelser og kartlegginger av hørselshemmedes barns kompetanse i lesing og skriving.  Forskning med et sosiokulturelt perspektiv på litterasitet hvor samhandling for grunnlag for læring og utvikling er det lite av, også internasjonalt.

Kunnskap om hva som kreves for at hørselshemmede barn skal delta, hvilke faktorer som er med på å skape vilkår for samhandling og fellesskap er viktig for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle barn.

Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Det er behov for mer kunnskap om de praksisene som hørselshemmede barn deltar i og hvordan de skal få tilgang til signifikante litterasitetshendelser. Slik kunnskap er nødvendig for å skape læringsmiljø som også hørselshemmede barn kan lære og utvikle seg i.

Publisert 25. sep. 2013 10:43 - Sist endret 15. sep. 2014 12:39