Bakgrunn
Temaprosjektet ”Barn og ungdommer med Asperger syndrom i skolen” ble startet som en del av Autismenettverkets prosjektvirksomhet i samarbeid med Statped og Undervisningsdirektoratet. Hovedmålsettingen var å bedre kvaliteten på skoletilbudet til barn og ungdommer med Asperger syndrom. Det viktigste virkemidlet var å utvikle kompetanse på tilrettelegging av skoletilbudet for elever med Asperger syndrom; særlig hos ansatte ved Statpeds kompetansesentra. Autismenettverkets modell for tjenesteyting og kompetanseutvikling ble lagt til grunn, med vekt på at kompetansehevingen skjer gjennom brukerprosjekter rundt navngitte mennesker med Asperger syndrom.
Om prosjektet
Opprinnelig var planen at prosjektet skulle gjennomføres i alle fem av landets helseregioner. Prosjektet startet i Helseregion Nord. Etter en to-årsperiode flyttet prosjektet til Helseregion Vest. Den videre utvidelsen ble imidlertid stoppet som en følge av at Autismenettverket ble nedlagt. Prosjektet forble ved ISP, Universitet i Oslo, hvor professor Jon Magne Tellevik har fortsatt å virke som prosjektleder. Prosjektet er organisert som et temaprosjekt under forskningsgruppens overordnete prosjekt ”Utvikling av teoretisk kunnskap og klinisk kompetanse innen det spesialpedagogiske praksisfeltet”. Arbeidet i Helseregion Vest har fortsatt med Statped Vest som viktigste samarbeidspartner. I alt har prosjektet fram til i dag satt i gang kliniske individprosjekter rundt 87 barn og ungdommer med Asperger syndrom. Data fra disse lokale individprosjektene utgjør datagrunnlaget for temaprosjektets to delprosjekter ”Aktivitetsbasert individuell planlegging av tilbudet til barn og ungdom med Asperger syndrom” og ”Semantisk-pragmatiske språk- og forståelsesvansker”.
I tillegg er det samlet inn informasjon fra vanlige barn som går inn i to ulike kontrollgrupper. Den første kontrollgruppen er laget gjennom at det er plukket ut to klassekamerater til hver av barna og ungdommene med Asperger syndrom, som er matchet med hensyn til alder og kjønn. Dette utgjør omlag 150-200 barn. Denne kontrollgruppen blir brukt i forhold til informasjon som det er relativt tidkrevende å samle inn; for eksempel intervjudata og muntlige narrativer. Den andre kontrollgruppen består av alle de øvrige barna og ungdommene som går i samme klasse som målpersonene. Denne kontrollgruppen blir brukt i forhold til informasjon som det er lett å samle inn av de involverte i de lokale individprosjektene; som for eksempel opplysninger om skoleferdigheter og skriftlige narrativer.
Delprosjekt 1: Aktivitetsbasert individuell planlegging av tilbudet til barn og unge med Asperger syndrom
I dette delprosjektet blir skoletilbudet til barn og ungdommer kartlagt med vekt på helhet i tilbudet og individuell tilrettelegging. Sentralt er individuelle planer og individuelle opplæringsplaner. Det er utviklet et instrument, HABTOOL, som blir brukt som verktøy både for kartlegging av tilstedeværelse og kvalitet på individuelle planer og IOP’er, for å høyne kvaliteten på planene og for å avdekke forhold som gjør god planlegging vanskelig. Prosjektet har som særlig målsetting å identifisere faktorer som medvirker til at individuelle planer enten blir funksjonelle eller ikke fungerer etter sin hensikt for brukeren. Habtool blir også brukt til observasjon og analyse av dagliglivets aktiviteter. Her er en døgnklokkeregistrering av aktiviteter implementert som en modul i instrumentet. I tillegg blir elevens interesser og skoleferdigheter kartlagt.
Delprosjekt 2: Semantisk-pragmatiske språk- og forståelsesvansker
I dette delprosjektet blir det vektlagt problemstillinger knyttet til barna og ungdommenes forståelsesproblemer og språkferdigheter. Sentralt er kartlegging av:
- bruk og forståelse av figurativt språk; dvs. metaforer, idiomer, ironi, humor og analogier
- narrative ferdigheter; data både om skriftlige og muntlige narrativer blir samlet inn, selvbiografiske narrativer blir særlig vektlagt
- bruk og forståelse av ord brukt om forhold som i ulik grad kan betegnes som abstrakte eller konkrete
- forståelse av emosjoner; særlig forståelse av emosjonsord, ferdigheter i beskrivelse av egne og andres følelser og forståelse av hvilke situasjonelle og personlige forhold som utløser ulike emosjoner
- skoleferdigheter som i ulik grad bygger på språklige ferdigheter og begrepsmessig forståelse
Barna og ungdommenes formelle språklige ferdigheter blir også kartlagt.