Bakgrunn
Mange personer med ervervede hjerneskader får kognitive følgevirkninger som vansker med hukommelse, oppmerksomhet og atferdsregulering. Disse vanskene kan påvirke sosiale kommunikasjonsferdigheter og evne til å delta aktivt i sosialt liv. I Norge er det manglende behandlingstilbud for personer med sosiale kommunikasjonsvansker etter ervervede hjerneskader. Det finnes ingen strukturerte behandlingsmetoder som er prøvd ut i Norge.
Bakgrunnen for og målsettingen med prosjektet er behovet for en evidensbasert behandling for denne populasjonen som kan bidra til at personene med sosiale kommunikasjonsvansker oppnår høyest mulig funksjonsnivå, og bedre muligheter for sosial deltagelse i hverdagen og i arbeidslivet. Internasjonalt ser man at det er utviklet flere gruppebaserte behandlingsprogram med lovende resultater. Et av disse er; Group Interactive Structured Treatment (GIST) som er en modulbasert behandling som gis poliklinisk 1-2 ganger pr. uke, med oppfølgingsmodul etter 3 og 6 mnd.
Om prosjektet
Vi ønsker å se om GIST behandling som er gjennomført på 2 ulike måter har effekt. Vi vil gjøre en Randomisert Kontrollert Studie (RCT) med totalt 60 personer som tilfeldig fordeles i to grupper. Gruppe 1 (N=30) vil motta tradisjonell poliklinisk GIST-behandling som er presentert ovenfor. Gruppe 2 (N=30) mottar ikke behandling i samme periode som gruppe 1, og vil fungere som en ventende kontrollgruppe. Deretter mottar Gruppe 2 en intensiv GIST-behandling over 4 uker som inneliggende pasient på Sunnaas sykehus.
Dette er et doktorgradsprosjekt som består av tre studier:
1. Hovedmålet i studie 1 er å undersøke effekten den Norsk-oversatte versjonen av gruppebehandlingen GIST har for personer med ervervede sosiale kommunikasjonsvansker når behandlingen gis på tradisjonelt vis; poliklinisk 1 gang pr uke (ala 2 timer) over en periode på 13 uker. Resultatene sammenlignes med resultater fra en ventende kontrollgruppe.
2. Hovedmålet i studie 2 er å sammenligne om det er forskjeller i resultatene til personene som mottok tradisjonell GIST behandling poliklinisk sammenlignet med personene som mottok intensiv GIST behandling som inneliggende pasient ved Sunnaas sykehus.
3. Hver deltaker har valgt en nær pårørende som har en viktig rolle i GIST behandlingen, så hovedmålet i studie 3 er å undersøke om de nære pårørende opplever endringer i deltakernes sosiale kommunikasjonsferdigheter 6 måneder etter poliklinisk GIST og intensiv GIST behandling.
Prosjektets varighet er fire år, fra 1.april 2017 til 1.august 2021.
Veiledere
Hovedveileder: Melanie Kirmess, førsteamanuensis ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Medveileder: Jan Stubberud, førsteamanuensis 2 ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo