Norsk tidsskrift for logopedi (1) s. 24-33.
Forfattere:
Nils Breilid og Liv Lassen
Sammendrag
Nyere forskning viser at fagfolks møter med barn/unge/voksne i pedagogiske kontekster kan ha stor betydning for utvikling og læring (Breilid & Lassen, 2012; Seligman, 2011; Lassen & Breilid 2010; Hattie, 2009). Slike muligheter finnes i alle pedagogiske situasjoner. Gjennom ferdigheter i og kompetanse om relasjonsetablering og dialog vil lærere og logopeder både direkte og indirekte kunne støtte elevers muligheter for selvaktualisering og utvikling i skolesituasjoner (Stern, 2007; Skaalvik & Skaalvik, 2012). For logopeder vil kunnskap om gode møter være relevant både med tanke på å etablere gode relasjoner til barn og til å stimulere deres språklige fungering og utvikling. I tillegg vil kunnskap om gode møter være viktig i veiledning av foresatte og andre fagpersoner slik at hverdagslige interaksjoner skal kunne anvendes for å fremme barnas utvikling.
I denne artikkelen vil mulighetene som finnes i gode møter med barn og unge diskuteres ut fra en norsk studie som identifiserer måter å etablere utviklingsfremmende prosesser i kontaktlæreres samtaler med elever (Lassen & Breilid 2010). Logopeders rolle sees både i direkte arbeid med barna og i veiledning med kontaktlærere og foreldre. Studien kan derfor bidra til å øke bevisstheten om relasjoners betydning for alle voksne som er ansvarlige for barn og ungdomsutvikling og oppvekst.