Skårderud: Det lekne norske mennesket – melankoli og humor hos Th. Kittelsen

Kapittel i Stiftelsen Modums Blaafarveværks utstillingskatalog Th. Kittelsen 1857-1914.

Forfatter:

Finn Skårdeud

Innledning

Humor er ofte misforstått

Jeg skal skrive om Theodor Severin Kittelsen i anledningen at det er hundre år etter hans død, men jeg begynner bredt og vidt med å hevde at humor slett ikke er en spøk.

Humor er ei blott til lyst og til for å underholde. Om vi nærmer oss humor på seriøst vis, vil vi raskt se at den får oss til å smile og le ikke bare ved å bygge på det lystfylte, men vel så viktig ved å omsette noe smertefullt til en psykologisk langt mer tålelig form. Humorteori er en helt egen disiplin, ikke nødvendigvis morsom, men omfattende og svært interessant. Der er det en gjennomgående forståelse at komedie og tragedie er to sider av samme sak, uløselig forbundet med hverandre.

De er mange, teoretikerne, men de skriver på forskjellige vis om det samme. Nietzsche mente at mennesket er så ulidelig lidende at det måtte finne opp latteren. Freud skrev en helt bok om vitsens rensende psykologi, og begynner med galgenhumoren. Den dødsdømte er på vei til skafottet en mandag, og sier at denne uken sannelig begynner sannelig bra. Kierkegaard minner oss om at livet er komisk på grunn av alle dets motsetninger, paradokser og konflikter. Bergson, den franske filosofen, med boken Le rire (Latteren), skrev om hvordan latteren er umiddelbart smertestillende for hjertet. Koestlerskriver om hvordan humor er «double mindedness», flere tanker og følelser samtidig. Og ikke minst skriver Immanuel Kant om hvordan humor handler om en frivillighet til å sette seg selv i en mental posisjon hvor ting kan sees kan på andre vis enn en er vant til. Den franske modernistiske poeten Baudelaire skrev i 1855, to år før Theodor Severin Kittelsen ble født, at både latteren og tåren ble født ved at mennesket ble kastet ut av Paradis.

Og så finnes det selvsagt mange former for humor, fra den varmeste og empatiske; via at vi humrer over skadefryd og den kroppslige krenkelsen, som når Chaplin blir slått og hundset; til den kjøligste ironien; og mange flere former.



 

Publisert 30. apr. 2014 14:13 - Sist endret 12. feb. 2016 10:42