Forfattere
Christian Brandmo, Gunnar Bjørnebekk, Riikka-Maija Mononen, Rolf Vegar Olsen og Kristin Slungård.
Sammendrag
I denne rapporten fra prosjektet EVA2020 presenteres beskrivelser og resultater fra utviklingen av spørreskjemabaserte målinger til elever og lærere. Målet med dette delprosjektet er å utvikle indikatorer som kan brukes til å fange opp kjernebegreper i fagfornyelsen og over tid fremskaffe informasjon som kan generaliseres til systemnivå. Den grunnleggende antakelsen bak dette delprosjektet er at dersom fagfornyelsens intensjoner blir implementert, så vil dette påvirke elevers egenvurderinger og holdninger. Prosjektet skal gjennomføre fire spørrerunder over fire år og dataene er planlagt koblet med registerdata knyttet til sosial bakgrunn, skoleprestasjoner og fremtidige utdanningsvalg. Endelig rapportering fra dette delprosjektet er planlagt i 2025.
Arbeidsprosessene i dette delprosjektet kan grovt sett deles inn fire deler: 1) valg og utvikling av målinger, 2) rekruttering av deltakere, 3) datainnsamling og 4) analyse og fremstilling av data. Arbeidet i prosjektet startet i januar 2020, men fordi Covid-19 pandemien fikk betydelige konsekvenser for våre deltakere (elever og lærer i 9. klasse), måtte vår opprinnelig tidsplan forskyves. Sommeren og høsten 2020 ble brukt til utvikling og pilotering av målinger og rekruttering av deltaker. Første ordinære spørrerunde til elever og lærere ble gjennomført i perioden januar til mai 2021. Til sammen deltok 2012 elever fra 9.trinn i hele Norge og 298 lærere som underviste disse elevene. Innholdet i elevspørreskjemaet er sentrert rundt begreper som er sentrale i fagfornyelsen; dybdelæring, å lære å lære og de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Til sammen er det utviklet 30 begrepsbaserte målinger og 10 enkeltstående spørsmål som har til hensikt å fange opp aspekter ved og mulige konsekvenser av at de overnevnte begrepene i læreplanen blir implementert i skolen. Totalt består elevspørreskjemaet av 140 spørsmål i tillegg til demografisk informasjon. Lærerspørreskjemaet består av spørsmål om a) lærerens undervisningspraksis, b) deres opplevelse av klassens sosiale miljø, c) deres oppfatninger om den nye lærerplanen, d) hvordan undervisningen i de tverrfaglige temaene kan organiseres og innpasses i det faget de underviser mest og på tvers av fag, e) hvilke faktorer som kan bidra til økt kvalitet i undervisningen av de tverrfaglige temaene og f) deres opplevde behov for etterutdanning knyttet til dybdelæring og undervisning i de tverrfaglige temaene.
Rapporten konkluderer med at prosjektet har lykkes med å utvikle målinger med gode psykometriske egenskaper. Hvorvidt vi lykkes i fange opp mulige virkninger av den nye læreplanen vet vi imidlertid først når hele tidsserien av spørringer er gjennomført. Prosjektet 10 har erfart betydelige utfordringer med rekruttering av deltakere og frafall underveis, noe som gjør at utvalget i første spørrerunde er betydelig mindre enn planlagt. Disse utfordringene gjør også at det er usikkerhet knyttet til utvalgets representativitet og hvorvidt første spørrerunde kan brukes som et gyldig målepunkt i den planlagte tidsserien av spørringer.