Forfattere
Berit Margrethe Sandvik, Anne-May Teige, Konstantinos Antypas, Linn Stokke Guttormsen, Kari-Anne Bottegaard Næss
Sammendrag
Bakgrunn
Utviklingsmessig kan stamming ha negative emosjonelle, atferds- og holdningsmessige konsekvenser. Derfor anbefales tidlig identisering og igangsetting av logopedbehandling så raskt som mulig. Helsesykepleiere på helsestasjonen møter barn på to- og reårskontroller. Ifølge de nasjonalfaglige retningslinjene har helsesykepleierne ansvaret for å undersøke barns språk for tidligst mulig å avdekke språkvansker og andre språkrelaterte vansker, deriblant stamming. Det er lite kunnskap om hvilke observasjoner og vurderinger som ligger til grunn for helsesykepleiernes praksis når de avdekker stamming.
Hensikt
Å få innsikt i helsesykepleieres praksis i første møte med foreldre til barn som stammer. Vi ønsket å evaluere praksis opp mot anbefalinger basert på nyere internasjonal forskning.
Metode
Studien er en deskriptiv tverrsnittsstudie gjennomført via digitalt spørreskjema til helsesykepleiere som jobber ved helsestasjoner i sju av landets fylker. Dataene ble analysert ved deskriptiv statistikk, ordinal regresjonsanalyse og kjikvadrattest.
Resultat
Nittifem helsesykepleiere besvarte spørreskjemaet. Helsesykepleiernes hyppigste fremgangsmåte i første møte med foreldre til barn som stammer, var å gi informasjon om stamming og lage nye avtaler med foreldrene. De rådene som ble gitt hyppigst, var knyttet til samspill og kommunikasjon samt å kontakte en fagperson. I vurderingen om videre oppfølging eller henvisning vektla helsesykepleierne barnets alder, barnets egen oppfatning av eller reaksjon på stamming og foreldrenes bekymring. Svært få hadde nedskrevne faglige retningslinjer for praksis og for når logoped skulle kontaktes.
Konklusjon
Helsesykepleiernes fremgangsmåter og råd i møte med foreldre til barn som stammer, er hovedsakelig i tråd med nyere anbefalinger basert på internasjonal forskning. Helsesykepleiernes vurderinger av hvilke barn som har behov for videre oppfølging, avviker fra anbefalingene ved at de ikke vektlegger forhold ved selve stammingen. Resultatene indikerer at helsesykepleiere har behov for kunnskap om stamming. Det trengs tydeligere beskrivelser av når og hvordan helsesykepleiere ved helsestasjonen skal avdekke stamming, slik at de riktige barna blir identisert og kan nyttiggjøre seg tidlig innsats.