Foreleste på Nordisk døvblindekonferanse

Den nordiske døvblindekonferansen ”DØVBLINDES HVERDAG Faglighed - Synlighed – Dokumentation” ble denne uken  arrangert i Oslo med professor emeritus Edvard Befring som en av hovedforeleserne. 

Edvard Befring. Foto: Shane Colvin, UiO.

Konferansen fokuserte blant annet på hvordan faglighet kan sikres, dokumenteres og synliggjøres slik at døvblinde ikke blir de store taperne i kampen om ressursene.

Professor emeritus Edvard Befring var en av hovedforeleserne på konferansen. Han satte forskningen på døvblinde og undervisningen i temaet i et historisk perspektiv.

Eduard Seguin en pioner på feltet

I foredraget startet Befring med pioneren Eduard Seguin (1812-1880) og hans forskning og praksis. Seguin la grunnlaget for den store spesialpedagogiske tradisjonen i Europa og USA med opplæring av utviklingshemmede. Han startet den første spesialskolen i 1840 og ble en viktig inspirasjon og veiviser for senere fagfolk, bl. a. for Maria Montessori.

Hadde Seguin vært fysiker, sier Befring, ville han trolig blitt regnet som en av de store vitenskapsmenn i historien.

Norge en viktig bidragsyter

Videre viste Befrings til den døvblinde foregangskvinnen Helen Keller (1880-1968) som med sin forskning, sitt store forfatterskap og sine uendelig mange foredrag verden over, skapte håp og en ny tidsalder for en sterkt funksjonshemmet minoritet.

Befring kommenterte at det er interessant å merke seg at Norge var en bidragsyter på dette området. Det gjelder ikke minst ved døvelæren Elias Hofgaards metoder som han utviklet i arbeidet med å lære den døblinde Ragnhild Kaata å tale. Disse metodene ble fanget opp av det internasjonale fagmiljøet, og Helen Keller besøkte selv Norge i 1950-årene. Norge var også først i Norden med å utvikle et egen studium i døvlindepedagogikk fra 1978, med Einar Sletmo som linjeleder.

Spesialpedagogikkens rolle

Til slutt la Befring vekt på at spesialpedagogikken både skal utvikle læringsvilkår og avskaffe stigmatisering og utstøtende dogmer. Han viser til store resultater gjennom 200 års historie.

- Det er sørgelig når det i velfersdsstaten oppfattes som skammelig å være i behov for spesialpedagogisk hjelp, sa Befring. - Når fagfolk og myndigheter fremdeles gjør knebøy for slike fordommer, så er det både uakseptabelt og uverdig. Han understreket at det bør arbeides for at spesialpedagogisk kompetanse bør gjøres tilgjengelig for alle i barnehage og skole

Publisert 26. apr. 2012 08:27