.jpg)
Opplæringsansvar
Institutt for spesialpedagogikk har et særlig opplæringsansvar for mange av dem som bruker evnetesting i forbindelse med sin yrkesutøvelse som spesialpedagoger.
Oslo Assessment Intervention and Learning Lab (O-AILL) ved Institutt for spesialpedagogikk, hadde derfor gleden av å arrangere et seminar om evnetesting og utviklingshemming i teori og praksis. Seminaret var åpent for alle, og målgruppen var studenter, Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, kompetansesentra, skoler, og andre interesserte.
Patrik Arvidsson, psykolog PhD, fra Universitet i Jönkjoping holdt innlegg om deltakelse og dynamiske utredningsformer, og Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede var opptatt av testens betydning for diagnoser.
Evnetesting er utfordrende
Bente Hagtvet, professor og leder av OAILL, innledet seminaret slik:
– Evnetesting er i seg selv svært utfordrende, både fordi det ikke er enighet om hva evner og intelligens er, og fordi testing er et følelsesladet tema.
Evnetesting av sårbare individer - som for eksempel mennesker med utviklingshemming - er et særlig utfordrende kompetansefelt, ikke minst fordi det stiller krav til så mange kompetanseområder og kompetanser om
- kognitive funksjoner
- utviklingshemming og
- psykometri, det vil si måling av kognitive ferdigheter, inkludert bruk av normer
Etisk kompetanse
– Det stiller også krav til etisk kompetanse - både gjennom de holdninger som formidles til den som testes, og når testresultater skal kommuniseres til individet med utviklingshemming, til hans eller hennes familie og til fagmiljøet.
Da skal vi ikke glemme å framheve de sterke sidene og at det kan knytte seg usikkerhet til enkelte vurderinger ekspertene gjør.
– Ydmykhet i forhold til den kompleksiteten det er å bruke evnetester ved vurdering av utviklingshemming, er et kvalitetstegn ved vurderingsarbeidet.
Endelig fordrer gjennomføringen av testingen kompetanse, empati og kontaktevne. Det er faktisk en forutsetning for pålitelige resultater.
Stort ansvar
Det hviler et stort ansvar på oss som skal utdanne studenter som er framtidens brukere av evnetesting. Vi er derfor glade for at vi har kunnet samle så mange studenter, øvingslærere, ansatte i den pedagogisk-psykologiske tjeneste og andre med interesse for spesialpedagogisk utredning.
– Vi håper vi i framtiden kan gjennomføre flere slike konferanser der vi i dialog mellom praksisfeltet, studentene og instituttets ansatte setter viktige tema under debatt. Det er i et slikt dialogisk fellesskap at god praksis, faglig forståelse og kritisk tenkning utvikles, sa Hagtvet.
.jpg)
Fra kartlegging til mål
Stipendiat Gøril Moljord's foredrag handlet om individuell opplæringsplan for elever med utviklingshemming. Hovedpunkter fra hennes foredrag:
- Elevens integritet er første premiss. En må verdsette forskjellighet og respekt for elevens autonomi.
- Tester i seg selv kan ikke avgjøre innholdet og representasjonen i en individuell opplæringsplan.
- Å sette mål i IOP er å ta valg, hva styrer dette valget?
- Bred og ansvarlig kartlegging kan informere gode avgjørelser, og er ledd i IOP-arbeid for tilpasse opplæringen mot de ønskverdige mål.
- Kartlegging for læring - test og kartlegging må være relevant for å utforme tiltak for læring, utvikling og deltakelse for personen det gjelder.
– Det er viktig å snu på spørsmålet fra 'hva er realistiske opplæringsmål' til å spørre 'hva er de ønskverdige opplæringsmål'?, avsluttet Moljord, før paneldebatten startet.