Lene Marie Bunes Vestvoll, spesialpedagog og lektor på Nordvoll skole og autismesenter, forteller:
Hvorfor begynte å studere spesialpedagogikk ved ISP?
– Jeg begynte å studere spesialpedagogikk etter jeg først ønsket å bli lærer. Underveis i studiet innså jeg at jeg heller ønsket å jobbe med elever som trengte ekstra hjelp, og fant da spesialpedagogikkstudiet.
Trivdes du på studiene?
– Jeg trivdes godt på studiet, spesielt de gangene vi lærte om ulike diagnoser og spesifikke metoder. Det var også veldig fint med praksisen, som gjorde at man fikk innblikk i skolehverdagen og sett hvordan metoder kan brukes i praksis. I tillegg var det et sosialt studie ettersom alle har de samme emnene gjennom studieløpet og fordi man av og til jobbet i mindre grupper. Dette gjorde at man ble godt kjent med andre studenter.
Hva på studiet er mest relevant for det det du jobber med nå?
– På bachelor var det fint med grunnleggende kompetanse i ulike temaer, ettersom man møter mange ulike utfordringer. Ettersom jeg nå jobber med elever med autisme, har kunnskap om dette temaet på studiet vært svært sentralt.
– På master var mye av fokuset på selvbestemmelse og livskvalitet, noe som er en fin basis å jobbe ut i fra uansett hva og hvem man jobber med og som jeg kommer til å ta med meg i alle jobber i framtiden. Vi hadde også fokus på blant annet autisme på master også, som er nyttig for mitt arbeid nå.
Hvis du var student nå, hva ville du ha gjort annerledes?
– Man lærer veldig mye forskjellig på bachelor i spesialpedagogikk, så jeg ville ikke nødvendigvis ha studert noe annet, men ettersom veien til fast jobb i skolen blir litt vanskeligere, ville jeg muligens først gått lærerstudiet. Deretter ville jeg tatt et årsstudium i spesialpedagogikk, for eksempel SPED3100, deretter en master i spesialpedagogikk. På denne måten får man et bedre grunnlag i spesialpedagogikk for framtidig arbeid, samtidig som man får undervisningskompetanse og lettere fast jobb i skolen.
Hadde du en karriereplan, eller ble veien til mens du gikk?
– Veien ble til etter hvert som jeg studerte. Jeg visste ikke så mye om de ulike mulighetene man hadde med denne utdanningen og etter hvert som jeg fikk mer arbeidserfaring ved siden av studiet og prøvd litt ulike ting i praksis, endte jeg opp med å søke meg inn på master i spesialpedagogikk.
Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
– Mine viktigste arbeidsoppgaver er å fremme kommunikasjon hos elevene slik at de kan kommunisere ønsker og behov i tillegg til at dette ofte fører til en nedgang i utfordrende atferd. Ettersom flere av mine elever mest sannsynlig kommer til å senere bo i tilrettelagt bolig vil nedgang eller fravær av utfordrende atferd være ideelt. I tillegg er det viktig at elevene lærer ferdigheter de har bruk for i hverdagen, som ADL-ferdigheter. Det er også veldig viktig å skape en hverdag med mening og høyest mulig livskvalitet for elevene!
Hva liker du best med jobben din?
– Det jeg liker best med jobben min er å jobbe med mennesker og spesielt barn og ungdom som trenger ekstra tett oppfølging, og et skreddersydd opplegg for å ha best mulig livskvalitet. I tillegg er det veldig gøy når man kan se endringer i elevers atferd og humør når et nytt opplegg fungerer godt for eleven.
Hva er ditt beste tips til studenter for å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
– Mitt tips er å jobbe med noe som er relevant ved siden av studiet. Arbeidserfaring veier tungt når man skal få seg jobb etter studiet. Hva som er relevant må man vurdere selv, og det kan være mye forskjellig ut i fra interesser og tanker om framtidig arbeid.
Har du kontakt med andre fra studiet og vet du hva de jobber med nå?
– Jeg har kontakt med flere jeg har studert med, og ser at noen jobber som spesialpedagoger i skole og noen har begynt på andre studier.
Hvilken utdanning har dine kolleger?
– På min gruppe har mine kolleger pedagogikk og spesialpedagogikkutdanninger. Ellers på skolen er det også mange med spesialpedagogikk, noen med barnehagelærer- eller lærerutdanninger i bunn og vernepleiere.