Curt von Euler var en fremstående nevrofysiolog som i en lengre periode ledet Nobelinstitutet för Neurofysiologi ved Karolinska Institutet i Stockholm. I den senere delen av sin karriere var han svært opptatt av det nevrologiske grunnlaget for lese- og skrivevansker.
I forbindelse med at Karolinska Institutet og Universitetet i Stockholm tildelte professor Janne von Koss Torkildsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, æresprisen holdt hun en forelesning med tittelen:
"The Young Language Learner: from Brain Mechanisms to Intervention"
Mennesket er forunderlig
Det er ikke ofte at vi tenker over hvor avanserte våre hjerner må være sammenlignet med dyrenes. Men mange språkforskere, særlig de som konsentrerer seg om de mentale mekanismene, hevder at en hovedforskjell mellom oss og dyrene, er vårt avanserte kommunikasjonssystem. I motsetning til dyrene bruker vi språket til å kommunisere ikke bare om det som skjer her og nå, men også om fortiden, framtiden og til og med om ting som aldri kunne ha skjedd. Dette krever et stort vokabular, en avansert grammatikk med verbformer for fortid og fremtid, og en god situasjonsforståelse.
– Selv en datamaskin med enorm regnekraft er ikke i nærheten av å kunne konversere på samme nivå som en treåring, sier Torkildsen.
Torkildsen er ikke bare over gjennomsnittet interessent, men også fascinert over barns språkutvikling. Æresforelesningen, som gir et bilde av hva Torkildsen forsker på, tok for seg tre temaer:
- Hvordan kan vi måle språkforståelsen til de yngste barna?
- Hvilke mekanismer ligger til grunn for de individuelle forskjellene i språktilegnelsen? Hvorfor er det noen barn som sliter med å tilegne seg et funksjonelt språk?
- Hvordan kan vi lette språktilegnelsen?
Hvordan kan vi måle språkforståelsen til de yngste barna?
Barn i de første leveårene har ofte en begrenset språkproduksjon og et kort oppmerksomhetsspenn. Dette kan gjøre det vanskelig å skaffe pålitelige data om deres språkforståelse.
– En metode som kan gi oss nyttig informasjon, er målinger av hjernens elektriske aktivitet mens barna hører språk, sier Torkildsen.
Språkprosesseringen foregår svært raskt. På omtrent et halvt sekund vil hjernen bearbeide språklydene i et ord, koble ordet opp mot det mentale leksikonet, og vurdere hvor godt ordet passer inn i en setning både betydningsmessig og grammatisk.
– Elektrofysiologiske metoder gir oss mulighet til å følge denne bearbeidingen fra millisekund til millisekund. Gjennom disse metodene kan vi også få innblikk i hvordan et språksystem utvikles, uten at barna selv må produsere språk eller følge instruksjoner fra en voksen, forklarer Torkildsen.
Forskning med disse metodene har blant annet vist at spedbarn som har dysleksi eller språkvansker i familien har en annen hjerneaktivitet knyttet til prosessering av språklyder og ord enn de deres jevnaldrende. Det kan man se allerede i barnets første år.
– Det er flere ulike teorier om årsakene til at noen barn henger etter med språkutviklingen, men forskning tyder på at det ikke finnes en enkelt under liggende årsak, men at det snarere dreier seg om en sammenlagt effekt av flere risikofaktorer.
Statistiske mønstre i språkmiljøet
En faktor som Torkildsen tok opp i forelesningen, er barns evne til å identifisere statistiske mønstre i språkmiljøet rundt seg. Noen barn ser ut til å plukke opp slike mønstre raskt og uanstrengt, mens andre sliter.
– En metode som kan støtte de barna som henger etter med språket, er å skreddery den språklige inputen slik at de viktige statistiske mønstre i språket kommer tydeligere frem. På denne måten kan vi støtte de læringsmekanismene barnet allerede bruker, sier Torkildsen.
Torkildsens tidligere forskning har vist at måten vi strukturer den språklige inputen på, kan være avgjørende for om vi lærer et språklig mønster, for eksempel en grammatisk regel. Hun leder nå en intervensjonsstudie som benytter noen av disse prinsippene i en språk-app for barn i småskolen.
Torkildsens forskning er lovende med tanke på å utvikle effektivere tiltak i fremtiden, som kan avhjelpe språkvansker.
