Oppvekst som spesialpedagogisk tema på Forskningsdagene
Forskningsdagene 2018 har oppvekst som tema. Institutt for spesialpedagogikk bidrar med fem arrangementer på Litteraturhuset som har vidt forskjellige utgangpunkt.
Hva er oppvekst sett fra et spesialpedagogisk perspektiv? Institutt for spesialpedagogikk, UiO viser bredden på Forskningsdagene. (Illustrasjonsfoto:Pixabay).
Et spesialpedagogisk blikk på oppvekst, kan ta mange uttrykk. Institutt for spesialpedagogikk, UiO viser forskningsbredden på Litteraturhuset ved å gjøre dypdykk i fem forskjellige temaer:
1. Oppvekst og funksjonshemming
Professor Jan Grue har skrevet en bok om et liv som ligner våres. Vi som ikke sitter i rullestol. Eller lever med en sårbar kropp. Boka «Jeg lever et liv som ligner deres» er en levnetsbeskrivelse om arbeid, om drømmer og om lengsel etter det allmenne. Den handler om oppvekst og funksjonshemming, utdanning og arbeid. Det er en bok om det vanlige og det uvanlige livet. Anmelderne mener at boka er et litterært mesterverk.
Men i denne boken finnes allikevel ikke ordet «funksjonshemmet».
– Det er en konkret og litterær utforskning av hva det vil si å være en annerledes kropp. Den går i dialog med det kliniske språket, det byråkratiske språket, men den vil ikke godta deres kategorier.
Grue forklarer nærmere hvorfor han har utelatt ordet «funksjonshemmet» helt:
– Å være "funksjonshemmet" er å være uspesifikt annerledes, det er å være en av de "spesielle". Det har sine funksjoner, men det er mye av livet det ikke favner. Og boken hevder: også *dette* er livet. Den insisterer på det spesifikke, det bestemte."
Kartlegging og testing på skolen er nå blitt en del av barns oppvekst. Basert på kartlegging av elevers skolefaglige og sosiale ferdigheter tas det også beslutninger med store konsekvenser for utvikling og læring.
Anne Arnesen, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiOMonica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO
– Forskning viser at det er vanskelig å gjøre treffsikre vurderinger av språk, lesing og sosiale ferdigheter hos barn uten å ha systematiske verktøy å støtte seg til, sier Anne Arnesen, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk som skrev sin doktorgradsavhandling på temaet
– En viktig oppgave fremover er å sørge for at vi utvikler verktøy som har god kvalitet slik at barn og unge får den hjelpen de har behov for, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk.
– Adopterte barn har gjerne to oppvekster, sier Monica Dalen, professor emerita ved Institutt for spesialpedagogikk.
Monica Dalen, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO
Dalen og hennes forskerkollegaer retter søkelyset mot adopterte barns oppvekstsvilkor, med særlig vekt på barnas tidlige utvikling, språk, læring og identitet.
De fleste av barna som adopteres til Norge, har tilbrakt den første levetiden på barnehjem og liknende institusjoner. Forskning har vist at slike institusjoner ikke utgjør gode oppvekstmiljøer for små barn. Når de så kommer til Norge får de en ny oppvekst og nye utviklingsmuligheter.
– Når vi intervjuer foreldre til adopterte barn, er det mange som sier at det virker som om barnets biologiske og psykologiske klokke er i utakt, fortsetter Dalen.
– Atferden passer til et barn som er mye yngre og barnet har gjerne også venner som er mye yngre enn seg selv, utdyper Steinar Theie, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk.
Steinar Theie, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (foto: Colvin / UiO)
Adopterte barn har også en annerledes språkutvikling enn sine enspråklige norskfødte jevnaldrende fordi språkutviklingen avbrytes og barna må lære et helt nytt språk.
– Dette går tilsynelatende greit for de fleste barna snakker norsk etter forbausende kort tid. Imidlertid strever en del med språkforståelsen noe som kan være vanskelig å oppdage. Språkfasaden blender og det må de voksne rundt barna være klar over, avslutter Anne-Lise Rygvold, førsteamanuensis emerita ved Institutt for spesialpedagogikk
Måten vi formidler informasjon på endres stadig i ethvert samfunn. Vi er derfor avhengig av fleksible informasjonssøkingsstrategier. Forskningsprosjektet ChInfoSeek har som formål å forstå mer om hvilke faktorer i oppveksten som bidrar til utviklingen av slike ferdigheter.
Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO
– Gjennom hele oppveksten eksponeres barn for en mengde informasjon, som er mer eller mindre relevant, riktig og viktig. De må derfor tidlig lære seg hvordan de aktivt kan innhente, organisere og gi mening til informasjonen de til en hver tid trenger, sier Imac Zambrana, prosjektleder av ChInfoSeek-prosjektet og førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk.
ChInfoSeek-prosjektet ser nærmere på hvordan erfaringer i tidlig barndom påvirker utviklingen av barns informasjonssøking og hvordan disse ferdighetene i neste omgang kan påvirke barns læring.
– Siden barns læring og forutsetningene for læring er en dynamisk prosess, er det viktig å forstå hvordan vi kan støtte barnet i utvikling slik at de er rustet til å møte stadig nye læringssituasjoner, sier Tone Hermansen, forsker i ChInfoSeek-prosjektet ved Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge.
Hvordan er oppveksten for barn som ikke hører, eller har nedsatt hørsel?
Ulrika Löfkvist, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk forteller om sine erfaringer av inspillingsmetoden LENA som kan gi ny innsikt i barns lytte- og talespråkmiljø.
Ulrika Löfkvist, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO
– LENA-resultat kan bidra til å identifisere barn som er i risikosonen for å være i svake språkmiljøer og gir for eksempel informasjon om hvem som kommuniserer mest med barnet.
Foredraget passer for barnehagelærere, lærere, helsepersonell, og andre som arbeider med barn, samt foreldre til barn med hørselshemming.
