Nasjonalt nettverk for spesialpedagogikk opprettet etter sterkt behov for samhandling
27 representanter fra ulike høyskoler og universiteter var representert da Institutt for spesialpedagogikk arrangerte en samling i Nasjonalt nettverk for spesialpedagogikk.
Arrangementsgruppen består av professor Monica Melby-Lervåg, Universitetet i Oslo; professor Rune Hausstatter, Høgskolen i Innlandet; førstelektor Hilde Stokke, Universitet i Sørøst-Norge og professor Peder Haug, Høgskulen i Volda. De mener det er en rekke forhold som må forbedres både når det gjelder utdanning og forskning for at barn og unge med særskilte behov skal få bedre oppfølging enn det de får per i dag.
– Det har blitt vist i en rekke utredninger at det spesialpedagogiske støttesystemet fungerer dårlig, sier Hilde Stokke.
Hun påpeker at lite har skjedd og at det er behov for en gjennomgang av støttesystemet. Nettverket ser frem til Stortingsmeldingen som kommer ved juletider.
![bilde av foredragsholder og deltakerne](/isp/om/aktuelt/aktuelle-saker/2019/507dsc_8571-%28002%29.jpg)
Utdanningene må endres
De spesialpedagogiske utdanningene ligner på mange måter en profesjonsutdanning, blant annet fordi de har mye praksis. Dette er en avgjørende del av utdanningen for de som skal arbeide med barn og unge med særskilte behov.
Medlem i arrangementskomitéen, Rune Hausstatter, instituttleder ved Høgskolen i Innlandet, påpeker at det i lys av dette er et paradoks at utdanningene i spesialpedagogikk gjennomgående er i laveste finansieringskategori, langt lavere enn for eksempel sammenlignbare praksisbaserte utdanninger som psykologi eller lærerutdanning.
– Dersom utdanningene skal bidra til et tilbud av høy kvalitet til de med særskilte behov, bør dette endres, sier Rune Hausstatter.
Gjentatte utredninger har også vist at lærerutdanningene inneholder lite spesialpedagogikk, og at fremtidens lærere dermed blir lite rustet til å arbeide med god kvalitet også for elever med spesielle behov.
– Det er viktig å endre dette slik at lærere får et best mulig grunnlag til å gi opplæring til alle elever, også de som har læringsutfordringer, understreker Peder Haug.
Forskningen på barn og unge med særskilte behov bør styrkes
Nettverket er også opptatt av at forskningen på barn og unge med særskilte behov bør styrkes.
– Vi har store kunnskapshull og det gjenstår mye forskning på for eksempel læring i ulike lavfrekvente grupper, vi trenger mer effektstudier av spesialundervisning, og vi trenger også utprøving av nye former for spesialundervisning, understreker Monica Melby-Lervåg.
Melby-Lervåg påpeker at det bevilges lite midler til spesialpedagogiske prosjekter i FINNUT-programmet i Forskningsrådet, og kun en gang har det vært en utlysning rettet mot spesialpedagogikk.
Forskning er viktig både for å gjøre fagmiljøene mer robuste, men også for å gi studentene best mulig undervisning.
– For å få til et bedre støttesystem for barn oog unge er det derfor helt avgjørende at forskning prioriteres, avslutter Melby-Lervåg.
Stort engasjement
Deltagerne viste stort engasjement og kom med mange gode innspill under plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og presentasjoner. Innspillene viste blant annet at det er viktig med bredde og rom for mangfold for å drive utvikling av dette fagfeltet videre.