Mangesidig sårbarhet
Kari-Anne Bottegaard Næss er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har deltatt aktivt i debatten etter at VG avdekket at 14.000 elever mistet den spesialundervisning de har krav på.
Men hvorfor er elever med spesialundervisning så sårbare i korona-tiden?
– Mange av elevene som har vedtak om spesialundervisning er sårbare nå uavhengig av om opplæringen foregår på skolen eller hjemme, sier Næss.
Professoren forklarer at sårbarheten vil kunne gjelde flere områder, som for eksempel:
- endringer knyttet til innholdet i opplæringen
- organiseringen av læringsaktivitetene
- behovet for emosjonell og faglig støtte i læringssituasjonen
- sosial interaksjon med andre barn og voksne
Årsakene til at elever mottar spesialundervisning er mange. Noen har lærevansker, andre har psykisk lidelser, fysiske funksjonshemminger eller omfattende funksjonsnedsettelser.
– Selv om to barn i utgangspunktet kan ha samme diagnose eller funksjonsnedsettelse kan de likevel være svært ulike og også ha ulike behov og sårbarhetsreaksjoner knyttet til sin individuelle utviklingsprofil, skoleforhold, hjemmeforhold, helse og så videre.
Selv små endringer kan være vanskelig
Likevel er det noen utfordringer som har en tendens til å gå igjen. For et barn med utfordringer knyttet til oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsitivitet kan selv små endringer i organiseringen av skolehverdagen medføre at den oppleves uforutsigbar og/eller utrygg og kan gjøre det vanskelig å finne roen eller å fokusere i læringssituasjonen.
– Mangel på kjent struktur og opplevelsen av å ha manglende oversikt kan gi utfordrende atferdsmessige reaksjoner, forklarer Næss.
For en elev med lærevansker, kan endringer eller tap av støtte i, eller i forkant av læringssituasjonen, medføre at han eller hun ikke lenger klarer å ta del i opplæringstilbudet på samme måte som tidligere.
– I arbeid med basisferdigheter, som lesing eller skriving, kan i verste fall utviklingen stoppe opp eller gå tilbake, dersom det tilpassede undervisningstilbudet bortfaller over tid.
Store støttebehov, gir store vansker med digital undervisning
Elever med et større støttebehov har vanligvis vansker med å jobbe selvstendig uten hjelp fra en voksen, og de vil også kunne ha betydelige vansker med å følge både synkron og asynkron nettbasert opplæring.
Det kan derfor være krevende å designe digitale opplegg tilpasset denne elevgruppen og det er også lite forskningsbasert materiale tilgjengelig for nettundervisning på norsk med barn som for eksempel har utviklingshemming.
– Mange med omfattende hjelpebehov vil ikke ha forutsetning for å kunne følge nettundervisning alene.
Noen av elvene med behov for spesialundervisning mottar nå undervisningen sin på skolen, mens andre er hjemme på grunn av karantene eller forhøyet risiko og smittevernhensyn.
Elever med for eksempel Down syndrom er ofte disponert for en rekke tilstander som også regnes som risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19, og det er derfor foreldre som velger å holde barna sine hjemme.
– I slike situasjoner vil hjemmeforhold kunne ha stor betydning både for psykisk og fysisk helse og mange foreldrene får et oppfølgingsansvar som er enormt krevende og som mange ikke har forutsetninger for å følge opp.
Barneombudet får henvendelser
Barneombudet får en rekke henvendelser fra foreldre som sliter med å hjelpe barna sine med skolearbeidet og for mange blir hverdagen generelt krevende. Foreldre blir overlatt et stort ansvar for oppfølging av skolearbeidet enten barna går på skolen uten tilrettelagt undervisning eller barna er hjemme. Noen foreldre har oppfølgingsansvar 24/7 dersom de har barn med omfattende funksjonsnedsettelser.
– Behovet for krisepakker har vært diskutert uten at det har kommet noe konkret på bordet, presiserer Næss.
Mister spesialundervisning
Selv om det er gjort flere studier av situasjonen i skolen er det til nå ingen ferdigstilte studier med hovedfokus på hvilken innvirkning situasjonen har hatt på elever med rett til spesialundervisning.
Dermed er det på det nåværende tidspunkt vanskelig å vite noe sikkert om mulige gevinster og skader av pandemihåndteringen for elevene.
Bottegaard Næss presiserer at for de som ikke får et faglært spesialpedagogisk tilbud, så trenger ikke situasjonen nødvendigvis å ha hatt en negativ virkning.
– Men tallene som forteller at over 14 000 elever har mistet spesialundervisning de har krav på i løpet av koronaperioden, tilsier likevel at vi nå har utfordringer i skolenorge og at det er en svært alvorlig situasjon.
De som har det største behovet for tilrettelagt undervisning som må bære den tyngste børen
Til grunn for et enkeltvedtak om spesialundervisning, så ligger det en grundig pedagogisk psykologisk utredning og behovet vurderes nøye før vedtak fattes.
– Det er derfor grunnlag for å hevde at de som har det største behovet for tilrettelagt undervisning må bære den tyngste børen i situasjonen vi nå er i.
Det at det i Norge ikke er et kvalitetssikringssystem der spesialundervisningen, eller et bortfall av spesialundervisningen rapporteres, gjør dessuten at det ikke finnes en oversikt over tapte timer. Elevene kan derfor vanskelig kunne gjøre krav på å få tapte timer igjen.
– I tider hvor det gjøres mange harde prioriteringer og justeringer er det derfor de sårbare barna som blir taperne både nå og over tid.
Ber politikere om å prioritere elever med spesialpedagogiske behov
Næss sier at det er forståelig at situasjonen er utfordrende for skolen og dens ledelse. Men hun mener at de kan prioritere og la tilbudet om spesialundervisning bestå og la spesialpedagogene bruke sin fagkompetanse på de elevene som trenger denne mest.
Det skal også nevnes at ikke alle som mottar spesialpedagogisk tilrettelegging har enkeltvedtak om spesialundervisning.
Dette kan for eksempel gjelde barn i risiko for vansker, barn fra ressurssvake hjem, barn fra hjem der barnevernet er koblet inn eller flerspråklige barn med lite norskspråklig erfaring. I flere av disse tilfellene kan også kommunikasjonen med barnets foreldre være krevende.
– I tillegg må vi ikke glemme de elevene som utvikler spesialpedagogiske behov på grunn av sosial isolasjon eller andre forhold under korona og som nå står i fare for å bli uidentifisert fordi flere av skolens systemer nå er i en slags «unntakstilstand» i arbeidet med å få puslespillet med timer og undervisning til å gå opp.
Utfordrende situasjon for spesialpedagoger og foreldre
Det rapporteres om betydelig omlegging i skolen i forbindelse med korona. Omlegginger som det normalt ville tatt mange år å få til under normale omstendigheter. Det har vært en dugnadsånd i en spesiell tid som både de ansatte, barna selv og deres foreldre aktivt har tatt del i.
Likevel er situasjonen med redusert spesialundervisning utfordrende både for spesialpedagogene og foreldrene. Spesialpedagogene må på kort varsel hoppe inn å løse andre oppgaver, og kan føle utilstrekkelighet med tanke på å ikke få fulgt opp opprinnelige arbeidsoppgaver
Foreldre blir overlatt et stort ansvar for oppfølging av skolearbeidet, enten barna går på skolen uten tilrettelagt undervisning eller barna er hjemme i karantene.
– Dette kan være spesielt krevende for de foreldrene som fra før opplever at barna har behov for tett oppfølging på grunn av omfattende funksjonsnedsettelser, uro, søvnvansker på nattestid, eller andre utfordringer som ikke er skolerelaterte, sier Næss.
Myndighetene må vise til handling nå
Næss mener at koronasituasjonen har lært oss mye om et renoveringsklart kvalitetssikringssystemet for ivaretakelse av rettighetene til barn som har behov for spesialundervisning.
– Til vanlig er utfordringene at spesialundervisning gis av ufaglærte, men under korona er det at den i svært mange tilfeller ikke gis i det hele tatt.
Næss understreker at myndighetene derfor må på banen for å bygge et mer robust skolesystem for ivaretakelse av elever med rett til spesialundervisning.
- Det første de bør gjøre er å sørge for at de sårbare barna som trenger det får tilstrekkelig emosjonell og faglig støtte av kvalifiserte fagpersoner.
- Dernest må det utvikles registreringssystemer som avdekker eventuelle misforhold mellom barns timevedtak og antall timer gjennomført spesialundervisning. Dette vil kunne bidra til å sikre barnas rettigheter og gjøre det enklere å holde oversikt over hvor mange timer barnet eventuelt har til gode.
- Sist men ikke minst må det etableres et robust vaktsystem for rådgiving av barn, foreldre og spesialpedagoger der de kan oppnå umiddelbar støtte i forhold til dagens koronasituasjon og individuelle problemstillinger.
– Dette vil koste penger og rask innsats, men det vil være en svært viktig investering på individ- og samfunnsnivå for å ivareta og støtte tilretteleggingen for sårbare barn, avslutter Næss.
