Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har intervjuet Christiane Lingås Haukedal, som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Haukedal er nå forsker ved Folkehelseinstituttet.
Avhandlingen består av tre artikler som undersøker helserelatert livskvalitet hos barn i alderen 5-12 år som har ulike grader av hørselstap. Resultatene sammenlignes med jevnaldrende barn som har typisk hørsel.
Mange barn med nedsatt hørsel får ikke språkoppfølging
23 % av foreldrene til barn med CI og 64 % av foreldrene til barn som bruker høreapparat, rapporterer at de har aldri eller nesten aldri har fått oppfølging med tanke på å fremme språkutvikling de første årene etter diagnose, utover den tekniske oppfølgingen.
– Dette er bekymringsfullt, når så mange av barna som har hørselstap strever med språk og kommunikasjon. Gode språk og kommunikasjonsferdigheter er assosiert med bedre rapportert livskvalitet hos barna, forteller Haukedal.
Tidlig diagnostisering blir ikke godt nok utnyttet
Majoriteten av barna som brukte høreapparat i studien fikk diagnostisert hørselstapet ved fødsel. Likevel rapporterer nesten to av tre foreldre til barn som bruker høreapparat at de har fått lite hjelp til hvordan de skal fremme språkutvikling.
– Når vi vet hvor viktig den første tiden er for lytte- og taleutvikling, burde denne tidlige diagnostiseringen kunne vært utnyttet bedre. Foreldrene må få god hjelp og veiledning til språk- og kommunikasjonsutvikling når barnet deres diagnostiseres med et hørselstap, uavhengig av om barnet er kandidat for høreapparat eller CI, mener Haukedal.
Les hele intervjuet her
Hørselshemmede barn får lite språkoppfølging (ekstern lenke, OUS).
