I går lanserte Voksne for Barn rapporten "«Jeg følte meg ikke utenfor, jeg bare likte ikke meg selv i det hele tatt» om unge som har arvet familiens levekårsutfordringer, og i dag står i et utenforskap – en gruppe unge det de siste årene har vært snakket mye om, men ikke så mye med. Rapporten er basert på dybdeintervjuer av ungdommer fra lavinntektsfamilier.
Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn, skriver i forordet:
"Som forventet har de fortalt om manglende bursdagsinvitasjoner, russefeiring, feriereiser og fritidsaktiviteter. Men mest av alt handler det om stor ensomhet og et liv preget av psykiske helseplager. Om barn som aldri har lært å knytte nære relasjoner til andre fordi de så intenst prøver å skjule det de skammer seg aller mest over overfor jevnaldrende og voksne utenfor familien. Samtidig unngår de å vise hvordan de egentlig har det for foreldre som gjør så godt de kan, og som har mer enn nok med egne bekymringer. Det handler også om voksne som ikke spurte om hvorfor de aldri hadde med seg matpakke, og om løgnen de hadde forberedt om noen skulle finne på å spørre."
- Det de unge forteller setter på mange måter det å vokse opp i en lavinntektsfamilie i et nytt lys.
- De har fortalt hvordan de har det, hvordan de havnet utenfor, og ikke minst hva som burde vært gjort annerledes og skal til for å komme seg videre.
- Det de forteller tegner et dystert bilde av unge mennesker som på ingen måte har fått de samme mulighetene som andre barn.
- De lever også med en dobbelt byrde: de skjuler fattigdommen for venner og skjuler utenforskapet for familien.
I direktesending med Oslos Ordfører
![portrettfoto av forskeren](https://www.uv.uio.no/isp/forskning/prosjekter/eqop-socioeconomic-gaps-in-language-development-and-school-achievement-mechanisms-of-inequality-and-opportunity/henrik-web.jpg)
Henrik Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk som leder ERC-prosjektet "EQOP-Socioeconomic gaps in language development and school achievement: Mechanisms of inequality and opportunity", ble invitert til å holde et innlegg på lanseringen av rapporten.
Zachrisson deltok også i en samtale med Oslos ordfører Marianne Borgen om hvilke tiltak som trengs i Norge nå.
![foto av forskeren, generalsekreteren og ordfører](/isp/om/aktuelt/aktuelle-saker/2021/690x388paneldebatt.png)
I presentasjonen la Zachrisson fram forskning som viser at 30% av de som kommer fra familier med lavest inntekt har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Dette er mye, og til sammenligning er det 6% hos barn flest.
![foto av lysbildet med viktige tall](/isp/om/aktuelt/aktuelle-saker/2021/690x388viktige-tall.png)
Zachrissons forskning er på store nasjonale statistikker, og han mener at både storskaleforskning og dybdeintervjuer er viktige for å få det riktige bildet.
– Noe av det som er så viktig med det arbeidet som Voksne for barn gjør med disse rapportene er å vise oss alle de forskjellene som vi ikke måler, presiserte Zachrisson.
Han viste et lysbilde på hva rapportene til Voksne for barn belyser:
![screenshot av lysbilde](/isp/om/aktuelt/aktuelle-saker/2021/690x388zachrisson-presentasjon.png)
– Vi må tenke tiltak som fanger kompleksiteten
Zachrissons egen forskning på barnehager viser at barn fra fattige familier har mer adferdsvansker enn barn flest. Som det å bite og slå men også tilbakertrekning, engstelse og tristhet. Når familiene med lav inntekt får enda dårligere råd, så øker nivået av atferdsvanskene. Mens når disse familiene får bedre råd, så faller nivået av adferdsvansker. Den gode nyheten er at barnehagen kompenserer for den sårbarheten. De barna som begynner tidlig i barnehagen er mer beskyttet mot konsekvensene. Men forskningen hans viser også at de som har størst gevinst av barnehage, bruker den minst.
Derfor er et av Zachrissons råd til tiltak å gjøre barnehagen lettere tilgjengelig, og henviser til Historien om Tim – Oslo kommunes merkevare og prisvinner - Leidar Norway som et godt forslag.
Zachrisson tror dog ikke på den ene løsningen. Det er flere sentrale mekanismer som han kjenner til fra forskningen som er med på å gjøre at dårlig økonomi i familien forplanter seg over til barns utvikling og trivsel.
– Vi har ikke én løsning på et så komplisert problem. Vi må tenke tiltak som fanger kompleksiteten.
Andre tiltak som Zachrisson mener er viktige og kan gjøre en forskjell, er å hjelpe foreldrene inn i arbeid.
– Hvis flere foreledre hadde en jobb som gjorde at de kunne leve godt med den, så er det klart at det får positive konsekvenser. Alle de tingene som kommer med at man har en jobb som trygghet, sosialt nettverk, selvrespekt og ikke minst inntekt, vil påvirke hvordan barna har det.
Les rapporten og se opptaket
-
— JEG FØLTE MEG IKKE UTENFOR, JEG BARE LIKTE IKKE MEG SELV I DET HELE TATT - En rapport om utenforskap hos barn og unge som har vokst opp i fattigdom (pdf.Voksne for Barn)
Lytt / Les også
-
Professor Zachrisson: – Barnehagebarn gjør det bedre på skolen
- Podcast UiO Elever som lever i fattigdom - hvordan påvirker det skolehverdagen?
- Intervju UiO Barnefattigdom finnes i Norge
- Forskningsfrokost NFR: Hva funker i kampen mot barnefattigdom?