Logopedi er en fordypning du kan velge hvis du tar master ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Professor Kari-Anne Bottegaard Næss, og førsteamanuensis Melanie Kirmess er to av foreleserne du kan møte der.
Men hva gjør egentlig en logoped?
– De fleste av oss vet at logopeder retter på «R-er» og «S-er» hos barn, men fagfeltet logopedi er mye bredere enn som så, forteller Kirmess.
Noen logopeder arbeider med barn og voksne som har medfødte vansker med språk, tale og kommunikasjonen. Andre logopeder hjelper de som har fått ervervede skader, for eksempel etter hjerneslag, som afasi.
Det er også andre som kan ha behov for en logoped, for eksempel prester med stemmevansker, teaterstudenter som skal lære teknikker for god stemmebruk, personer i alle aldre som stammer, folk med artikulasjonsvansker, språkvansker eller lese- og skrivevansker. Noen logopeder er spesialiserte på svelgevansker, såkalt dysfagi.
– Logopeder jobber også forebyggende, det vil si at de er opptatt av å forhindre at vanskene skal utvikle seg til en negativ spiral som kan påvirke utvikling, læring eller helse.
Digitaliseringen er kommet, også i logopedbehandlingen
Norge er et langstrakt land, og dessverre er logopedisk tilbud svært varierende for mange når det gjelder tilgang til fysisk logoped eller spesialistkunnskap. Telerehabilitering kan supplere eller erstatte tradisjonell ansikt-til-ansikt trening.
Bruk av videokonferanse til å levere språktrening har et stort potensiale og kan gjøre logpedtilbudet bedre tilgjengelig og redusere reisetid for både for den som trenger logoped og logopeden selv.
Studier fra for eksempel afasifeltet viser høy pasienttilfredshet, blant annet fordi personen med afasi kan spare tid og krefter gjennom skreddersydd språktrening rett hjem tilpasset egen hverdag.
Samtidig beskriver forskningslitteraturen også noen utfordringer blant annet når det gjelder brukervennlighet og infrastruktur. Disse inkluderer enkel og sikker digital tilgang, fordi Norge har strenge krav til personvern når man for eksempel skal bruke videosamtaler med pasienter.
– Kvalitet, stabilitet og pålitelighet av videooverføringer, samt digital kompetanse hos brukeren og logopeder er andre avgjørende faktorer for vellykkete telelogopeditilbud.
Telelogoped – språktrening rett hjem
Kirmess føler seg heldig som har fått lov å være med på utvikling av prosjekter innen «Språktrening rett hjem» for afasirammede siden 2012 i samarbeid med Sunnaas sykehus.
– Det har resultert i blant annet en stor intervensjonsstudie som viser god utbytte av intensiv telelogopedi, i tillegg til lokal logopedtilbud for personer med afasi, sier Kirmess.
Erfaringer fra dette arbeidet bidro sterk at det kunne utvikles nettsresurser for alle logopeder som ønsket å bruke telelogopedi da Covid-19 pandemien kom i mars 2020.
– Nå har vi blant annet to masterstudenter hos oss som undersøker om og hvordan telelogopedi ble anvendt innenfor afasifeltet under pandemien.
Et innovasjonsprosjekt er også igang på Sunnaas hvor Institutt for spesialpedagogikk er involvert, med formål om å utvikle et bærekraftig tjenestemodell for telemedisinsk språktrening for afasi.
Digital teknologi også for barna
Ved institutt for spesialpedagogikk er det flere forskningsprosjekter som inkluderer digital teknologi.
Professor Janne von Koss Torkildsen leder prosjektet "The Vocabulary Learning Challenge (VLC)" som tar sikte på å styrke ordforrådet til elever på andre trinn.
I prosjektet har de utviklet appen «Kaptein Morf». Navnet refererer til morfemer, altså de minste delene av ord som har egen betydning, som sam- i samarbeide eller -ist i buddhist.
– Mange av ordene barn møter i skoletekster består av flere morfemer. Derfor gir kjennskap til disse byggesteinene i språket fleksibel kunnskap som kan brukes til å forstå mange nye ord, sier Torkildsen.
Hvis barnet lærer seg morfemet – ist og vet at det betyr ‘en person som utøver noe eller er opptatt av noe’, så vil barnet også kunne forstå ord som «gitarist» og «mosjonist» dersom barnet allerede kan ordene «gitar» og «mosjon».
(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)
Appen er utviklet i samarbeid med Engagelab ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Den inneholder 40 øvingsøkter á ca. 15 minutter. I appen arbeider elevene med 12 ulike oppgavetyper der de får trene på ordforståelse, ordbygging og skriving.
– Det finnes mange apper som retter seg mot barn i skolealder, men få som er basert på forskning om hvordan barn faktisk lærer, og enda færre som prøves ut i randomiserte kontrollerte studier for å undersøke hvilken effekt de har. Dette ønsket vi å gjøre noe med i prosjektet om Kaptein Morf, sier Torkildsen.
En randomisert kontrollert studie er en en vitenskapelig metode for å undersøke effekten av et tiltak eller en behandling. Deltakerne velges ut tilfeldig til en tiltaksgruppe og kontrollgruppe. Siden inndelingen i grupper er tilfeldig, sikrer man at det ikke er noen systematiske forskjeller mellom gruppene før tiltaket starter. Man kartlegger ferdigheter både før og etter tiltaket, og undersøker om tiltaksgruppen har større framgang enn kontrollgruppen.
Digital teknologi for barn med Downs syndrom
Et annet forskningsprosjekt ved institutt for spesialpedagogikk ledes av professor Kari-Anne Bottegaard Næss, og heter «Down Syndrome LanguagePlus-project»
.jpg)
For å teste effekten av tiltaket, har seksåringer med Downs syndrom blitt tilfeldig fordelt i enten
- en eksperimentgruppe - som får to 15-ukers blokker av daglig tiltak), eller
- en kontrollgruppe - som fortsetter med sin vanlige undervisning de første 15 ukene, før de starter med tiltaket.
Tiltaket inkluderer både systematiske aktiviteter og naturlig dialog med spesialpedagoger, lærere og klassekamerater, og det baserer seg på bildebøker og tilhørende visuelt materiale.
Læremidlene gjøres tilgjengelige via en tekstfri app noe som gjør tiltaket lett å overføre til andre språk. Det er allerede utprøvd som en foreldregitt intervensjon på amerikansk.
– Resultatene viste fremgang både på forståelse og uttrykksevne hos barna med Down syndrom, sier Næss.
Digital teknologi for barn som ikke har norsk som morsmål
Et forskningsprosjekt som også ledes av Bottegaard Næss heter «The Second Language Learners Plus Intervention (SL+-prosjektet)». Dette prosjektet tar sikte på å utvikle og undersøke virkningen av et digitalt språktiltak for minoritetsspråklige barnehagebarn.
– Teknologiens inntog i arbeid med barn og unge har kommet for å bli, mener Næss.
Professoren sier samtidig at det er et hav av apper og programmer å velge mellom. Det er viktig at de voksne er kjent med kvaliteten på det som tilbys både med tanke på programinnhold og tiltakseffekter.
I pedagogisk sammenheng anbefales det derfor at appene og programmene som benyttes er forskningsbaserte. I tillegg er det avgjørende at teknologien ikke overtar de voksnes rolle.
– Den voksne må forbli en viktig samtalepartner og gjøre barna kjent med både de positive og de negative sidene ved den digitale teknologien, presiserer Næss.
Institutt for spesialpedagogikk ligger langt framme
Professor Ona Bø Wie er stolt over at instituttet hun leder er i front når det gjelder teknologi i forskning.
Wie mener at årets tema "Videokonsultasjoner og digital teknologi" er et tema i tiden og at stadig flere fagfelt vil måtte rette fokus mot akkurat denne tematikken i framtiden.
– Vi innså kanskje først når pandemien rammet oss, hvor viktig digital teknologi og riktig bruk av den er. Jeg er stolt over at vi er med på å utvikle og implementere forskningsbaserte digitale plattformer i barnehage, skole og på noen arenaer knyttet til habilitering og rehabilitering i helsevesenet, avslutter Wie.
