Sven Lindbäck har ansvaret for å utvikle bedre metoder for utredning i Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) for videregående skole og i voksenopplæringen. Vi har spurt ham om hvordan en utredning av matematikkvansker går til.
Hva skal til for at en elev utredes hos dere?
– I de fleste tilfeller er det skolen som oppdager problemet som eleven har med å lære seg matematikk, læreren melder fra til rektor og i samarbeid med foreldrene og/eller eleven henviser skolen til PPT. Noen ganger er det foreldrene eller eleven selv som tar initiativet til utredning. Særlig på videregående skole er det ofte eleven som kjenner problemet på kroppen og som kontakter læreren eller en rådgiver fordi han eller hun ikke mestrer kravene i matematikken på skolen.
Hvordan foregår utredningen?
– Vi begynner alle utredningene med en samtale med foreldre, eleven og skolen der vi kartlegger hvordan eleven opplever problemet sitt, hvor lenge eleven har opplevd utfordringer med tall og regning, om eleven har andre utfordringer osv. I samtalen med lærere er vi mest opptatt av om skolen har kartlagt elevenes forkunnskaper, hvordan opplæringen har blitt tilpasset, hvordan eleven har respondert på tilpasningene og hvilke andre tilrettelegginger skolen kan gjøre så eleven opplever mestring og utvikling i faget. I denne fasen forsøker vi også å kartlegge hvilke strategier elevene bruker.
– På bakgrunn av den innledende samtalen, og en pedagogisk rapport fra skolen, velger PPT sin tilnærming til utredningen. I noen tilfeller kan det tenkes at vi gir lærerne noen råd for hvordan de kan tilrettelegge opplæringen bedre, for eksempel ved å gi elevene oppgaver som er i tråd med forkunnskapene deres og bidra med å legge en plan for en framtidig framdrift i faget. Vi forsøker å gi råd på bakgrunn av tiltak som har støtte i forskning. Deretter vurderer PPT, sammen med eleven, foreldrene og skolen hva slags effekt tiltakene har. Denne utredningsstrategien blir noen ganger omtalt som Repons to Intervention (RTI).
– Andre ganger kan matematikkvanskene være så store at det kan være faglig grunnlag for en bredere utredning av eleven. Ofte kan denne utredningen bestå av en grundig pedagogisk kartlegging av matematikkompetansen til eleven, en utredning av generelt evnenivå og en utredning av andre forhold som kan ha betydning for matematikklæring. For eksempel vet vi at språkvansker og dysleksi har sammenheng med matematikkvansker, og det er derfor noen ganger nødvendig å utrede med tanke på å avdekke slike vansker. Det er samtidig alltid nødvendig å kartlegge psykologiske forhold som matematikkangst og motivasjonsproblemer (for eksempel såkalt "lært hjelpeløshet").
Dessuten kartlegger vi det en kan kalle "kjerneproblemer" ved matematikkvansker:
• Om eleven strever med dårlig tall og mengdeforståelse ("Number sense")
• Om de har vansker med å huske og gjenkalle aritmetiske fakta
• Om de har en langsom og unøyaktig utregning når de skal gjøre vanlige matematikkoppgaver.
Hvorfor er det viktig å utrede for matematikkvansker?
– PPT utreder først og fremst elevene med tanke på å gi elevene en mulighet til å lære matematikk, ikke for å stille diagnoser. Den matematikkopplæringen som elevene møter i klasserommet sitt er ofte for vanskelig for dem, og jobben vår er å finne det nivået der elevene opplever mestring. Dersom de skal klare å utvikle regneferdighetene sine, er det avgjørende at vanskelighetsgraden på de oppgavene elevene skal gjøre, er godt tilpasset forkunnskapene deres. Samtidig vil "hindringsmekanismene" være nødvendige å få tak i slik at skolen kan finne metoder som kan kompensere for de svakhetene eleven har, for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler og konkretiseringer, eller se om det er mulig å trene opp svake komponenter.
Hvordan gir dere tilbakemelding om resultatet?
– I PPT sørger vi alltid for at eleven og foreldrene er aktivt deltakende i utredningen. Tilbakemeldingene vil ofte bli gitt underveis i utredningen og vi legger vekt på å drøfte resultatene og hva vi tenker er årsak til problemet og videre tiltak, før vi presenterer resultatet for skolen. Det er nødvendig at elevene får et eierforhold til sine egne vansker og utfordringer, og vi i faggruppen i PPT-Oslo har lagt vekt på at ulike diagnoser som "spesifikke matematikkvansker" eller "dyskalkuli" bare skal brukes dersom foreldrene og eleven selv opplever at dette er ord som beskriver deres problem. Det er ikke PP-tjenesten oppgave å legge sten til byrden for elever som allerede har det vanskelig.
Hva skjer i etterkant av utredningen?
– I etterkant av utredningen skriver vi en "sakkyndig vurdering" som er en rapport som både skal beskrive elevenes utfordringer og gi råd om hva slags mål og tiltak som skolen må sette inn så eleven får et godt opplæringstilbud. Dette skal legge føringer for et vedtak om spesialundervisning og være grunnlaget for en Individuell læreplan som skal hjelpe eleven videre i skolegangen.
Hva er fordelen med å få en utredning tidlig i skolegangen istedenfor sent?
Det å lære seg matematikk er et langvarig prosjekt. Det er derfor best at en kan finne ut om eleven står i fare for å utvikle matematikkvansker tidlig i skoleløpet. Samtidig vet vi at det å mislykkes i matematikk ofte fører til a-motivasjon og angst for matematikk og tall. Dersom vi kan hindre dette tidlig i skoleløpet og finne en vei for elevene som gir dem en opplevelse av mestring og utvikling, vil dette være en stor fordel og i mange tilfeller føre til at elevene kan delta i vanlig undervisning. Dersom en kommer inn senere vil ofte forskjellen mellom dem og resten av klassen være så stor at det kan være nødvendig å sette inn tiltak, som spesialundervisning, utenom det ordinære opplæringstilbudet.
Går det an å «redde» eleven, selv om eleven får en utredning veldig sent i skolegangen, eller er det svært uheldig?
"Det er aldri for sent med tidlig innsats", pleier vi å si, vi som jobber med elevene videregående skole. Selv om det selvsagt er best at de får riktig og nødvendig tilpasset opplæring i barneskolen eller på ungdomstrinnet, er det mange som klarer å fullføre og bestå matematikken, selv med ganske omfattende matematikkvansker, på videregående skole.
Møter du mange elever som har gitt opp matematikkfaget?
– Ja, senest i dag møtte jeg en elev på en videregående skole som opplever at hun ikke har mulighet til å klare matematikken på VG1 Studieforberedende utdanningsprogram. Det er kanskje en 40-50% av elevene som jeg møter som har matematikkvansker, i en eller annen form, og ofte er det kombinasjon av svake forkunnskaper, manglende regneflyt og matematikkangst som er årsaken til problemene. Dette fører til at de tillegger vanskene indre stabile egenskaper hos seg selv (for eksempel ved at de tenker "jeg er dum") og det kan være vanskelig å overbevise dem om at de kan nå et ganske godt nivå dersom de får tilpassede oppgaver og at de legger inn mye egeninnsats.
Møter du mange elever som ikke har matematikkvansker, men at det er for eksempel dysleksien eller språkvansker som gjør at læreren har trodd at eleven har matematikkvansker?
– Alle elever som ikke får til matematikken har i prinsippet "matematikkvansker". Årsaken til vanskene kan likevel være ulik. I PPT deler vi det inn i følgende kategorier:
1. Elever med språkbaserte matematikkvansker (herunder dysleksi).
Dette er elever som ofte strever med å automatisere aritmetiske fakta, og som, selvsagt, har vansker med tekstoppgaver.
2. Elever som opplever generelle vansker med å lære fag.
Disse elevene har ofte en jevn, men langsom, utvikling, men vi opplever at de ofte stagnerer på et faglig nivå som er langt under det som kreves i VGS. Det er elever som har opplevd at de har fått oppgaver som ligger langt utenfor det de kan makte i mange, mange år. Dette er en ganske stor gruppe elever av de vi utreder hvert år.
3. Elever som har situasjonsbestemte vansker.
Dette kan være elever med gode evner som kanskje falt tidlig ut av matematikkopplæringen fordi de var umodne. Det kan være elever med psykiske plager, som sterk angst. Det kan også være elever med ulike nevrologiske utfordringer, vi vet for eksempel at elever med CP og AD/HD ofte kan streve i matematikk selv om de har et svært godt evnenivå. I denne gruppen har vi også elever med minoritetsbakgrunn og som ikke har hatt det språklige grunnlaget for å lære seg matematikk. Det kan også være elever som har vært utsatt for en svært mangelfull matematikkopplæring.
4. Elever som har spesifikke matematikkvansker.
Noen elever har bare utfordringer knyttet til de "kjerneproblemene" som vi nevnte tidligere. I andre fag, som språkfag, samfunnsfag og lesing og skriving kan de samtidig ha helt brilliante resultater. Dette der de elevene som, dersom det blir stilt en diagnose, som vi kjenner som "spesifikke matematikkvansker" eller "dyskalkuli".
Hvis du kunne endre noe – hva hadde det vært?
– Jeg skulle ønske at vi hadde bedre pedagogiske kartleggingsprøver som klarer å fange opp elevens kompetanse i all sin bredde.
– Elever med matematikkvansker må få oppgaver som er i tråd med forkunnskapene deres, og da er det helt avgjørende at en får tak i nyansene i deres kompetanse. I tillegg ønsker jeg meg en standardisert test av kjerneproblemene til elever med matematikkvansker, slik at vi kunne ha fanget opp de som står i fare for å utvikle store matematikkvansker. Samtidig skulle jeg ønske at alle lærere og foreldre forsto hvor helt avgjørende opplevelsen av å mestre på egenhånd er for elevene. Mange elever får svært mye hjelp, men de får hjelp til å løse oppgaver som de ikke har forutsetninger til å mestre på egenhånd. Dette fører til at de raskt "glemmer" det de har lært, noe som fører til svært mye frustrasjon for eleven, men også for de rundt som prøver å hjelpe dem.
Har du noen råd å gi til lærere som har elever som strever i matematikk?
– Det aller viktigste er å gi elevene som strever i matematikk tid til å lære, sørge for at et emne og område er godt nok lært før de går over til et annet og at de utvikler så god flyt som mulig på enkle aritmetiske fakta.
– Hovedoppgaven deres bør være å gi elevene med matematikkvansker slike oppgaver og gi dem opplevelsen av mestring og gi dem håp om at de kan bli gode nok i faget til at de kan lykkes med videre utdanning og arbeidsliv, avslutter Lindbäck.
Les mer her
- Når hverken tallene eller ordene gir mening
- Har du et barn med behov for spesialundervisning? (ekstern lenke: Oslo kommune)