Prosjektet "Kobling – se, gjør og forstå" som er finansiert at Utdanningsdirektoratet, utformes etter prinsippet om at omvendt undervisning gir elevene mulighet til å arbeide med stoffet tilpasset eget nivå og i eget tempo.
I en serie korte filmer presenteres sentrale programmeringsbegreper og praktisk bruk av dem, med tilhørende tekster, og oppgaver på ulike nivåer, i tillegg til noen filmer med matematikk- og naturfagsbegreper.
Tilrettelagt for elever som strever
− Både tekster og oppgaver har innlest lyd, og er utformet på en slik måte at de gir mulighet for differensiering og tilrettelegging for elever med ulik lesekompetanse, forklarer Ellen Egeland Flø, som leder prosjektet. Flø er lektor i realfag og også ph.d.-kandidat ved institutt for spesialpedagogikk ved UiO.
Målet er å gi alle elever et redskap til å utvikle grunnleggende teoriforståelse i programmering, matematikk og naturfag ved å arbeide systematisk med fagstoffet.
Prosjektet består blant annet av:
- 21 filmer rettet mot elever
- 7 filmer i programmeringsdidaktikk og tilpasset opplæring rettet mot lærere
- En lærebok med fagtekster og utforskende undervisningsopplegg der elevene designer og lager fysiske gjenstander.
− All tekst er innlest i lydfiler, inkludert læreboktekstene, da dette er spesielt viktig for elever med lese- og skrivevansker, forklarer Flø.
Prosjektgruppen har valgt å lage filmene til elevene som en kombinasjon av programleder som forteller og animerte sekvenser i kombinasjon med humoristiske innslag, da det kan virke motiverende og engasjerende på elevene.
− Disse filmene vil kunne bidra positivt til at elever som trenger ekstra støtte for å sette seg inn i fagstoff, lettere kan delta i de utforskende undervisningsoppleggene sammen med resten av klassen, slik at de legger til rette for en inkluderende praksis, presiserer Flø.
Programmering skal øke kompetansen i andre fag
Med de nye læreplanene er ikke programmeringen målet i seg selv, men ment som et instrument for økt kompetanse i faget og økt dybdelæring ved å koble ulike fagområder sammen, samt for å utvikle algoritmisk tenkning.
− Innen matematikk fremheves "algoritmisk tenkning" som problemløsningsmetode der programmering kan brukes som en strategi for å løse matematiske problemer.
Utdanningsdirektoratet definerer algoritmisk tenkning slik:
"Algoritmisk tenkning innebærer å tilnærme seg problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger. Litt forenklet kan vi si at det er 'å tenke som en informatiker' når vi skal løse problemer eller oppgaver".
− Dette betyr at programmeringen skal skje på fagenes premisser, i alle fag der programmering forekommer.
Dette skal kunne bidra til økt læring i faget, og det gjelder for alle fagene som har programmering i sine kompetansemål, altså naturfag, matematikk, musikk og kunst og håndverk for ungdomstrinnet. Programmeringen blir dermed et middel for å oppnå fagkompetanse - ikke et mål i seg selv.
Prosjektgruppens medlemmer:
- Ellen Egeland Flø, som er prosjektleder, er forfatter av fagtekster, undervisningsopplegg, manus for realfagsbegrepfilmene og 6 av lærerfilmene, og faglig hovedansvarlig for læremiddelet. Hun er nå igang med en offentlig PhD ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og har førsteamanuensis Imac Zambrana som veileder.
- Carl Andreas Myrland er manusforfatter for programmeringsfilmene for elever.
- Mari Finnestad, Hilde Holmesland og Anne C. Lippert fra filmselskaper Leidar.
- Førsteamanuensis Renate Andersen ved OsloMet og ph.d kandidat Kristina Litherland ved institutt for pedagogikk, UiO har skrevet fagtekster for lærere, og manus til en lærerfilm.
Se filmene og de digitale tekstene her
Kobling – se, gjør og forstå (kunnskapsfilm.no)