Arrangementet var en del av en webinarrekke om mangfold og inkludering, arrangert av FIKS i samarbeid med OsloMet og NAFO, på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo.
− Læringsutbyttet avhenger av leseforståelsen
Melby-Lervåg har forsket på minoritetsspråklige barn i flere år, og hennes interesseområde har i hovedsak vært utvikling av leseforståelse.
− Grunnen til det er først og fremst at leseforståelse er helt sentralt for læring og for læringsutbyttet gjennom elevenes skoleløp. De fleste fag på skolen avhenger av god leseforståelse for at elevene skal mestre dem, forklarte hun.
Leseforståelse består hovedsakelig av to viktige ferdigheter:
- Ordavkoding, eller teknisk lesing − altså at elevene er i stand til å trekke sammen lyder og bokstaver og gjøre det om til ord.
- Språkforståelse og ordforråd – man må forstå hva de ordene som er i teksten betyr.
Store forskjeller mellom enspråklige og minoritetsspråklige barn
Melby-Lervåg har gjort flere ulike studier på dette området som hun trakk frem i sin presentasjon. En av de første studiene på minoritetsspråklige barn Melby-Lervåg gjorde var i samarbeid med ektemannen Arne Lervåg, professor ved Institutt for pedagogikk.
Dette var en longitudinell utviklingsstudie hvor de fulgte 198 barn enspråklige barn og 90 tospråklige barn med urdu som morsmål. De fulgte disse barna fra midten av 2. klasse til midten av 7. klasse.
Denne studien viste at det var et gap i leseforståelse mellom de enspråklige barna og barna som hadde et annet morsmål enn norsk, og dette gapet vedvarte også over tid.
− Da var det viktig for oss å finne ut hva som er årsaken til at vi ser en så stor forskjell mellom de to gruppene. For å finne svaret på dette så vi først på om det kunne være forskjell mellom gruppene når det gjelder evne til å lese teknisk og til å avkode ord, forklarte Melby-Lervåg.
Minoritetsspråklige har ikke problemer med å «knekke lesekoden»
Men det viste seg at det var liten forskjell mellom de enspråklige og tospråklige barna i tekniske leseferdigheter, kunne Melby-Lervåg fortelle.
− På gruppenivå er de som har to språk akkurat like gode til å lese rent teknisk som de som bare har ett språk. Så det er ikke er noen grunn til å være bekymret for tospråklige barn når det gjelder det å «knekke lesekoden», viser våre resultater.
Den store forskjellen oppdaget de da de så på ordforråd, eller språkforståelse.
− Der så vi at det er et gap allerede i 2. klasse og det gapet blir ikke mindre i løpet av skoletiden. De tospråklige barna behersker færre ord på skolespråket – norsk − enn det de enspråklige barna gjør. Og dette fører til et gap i språkforståelse. Det er altså her fokuset i klasserommet bør legges, ved å forklare og trene på ord.
Se mer
Du kan se hele presentasjonen til Melby-Lervåg, samt de to andre gjestene i webinaret Marianne Gaasø, lærer ved Lakkegata skole og Viktoria Karlsen Tjora, lærer i mottaksklassen ved Ullevål skole på FIKS sin YouTube-side.
Du finner informasjon om hele webinarrekken på FIKS sine nettsider.