Samlet sett er antallet søkere til bachelor- og masterprogrammene i spesialpedagogikk gode, også ved Universitetet i Oslo.
Særlig populære blant søkerne til master i spesialpedagogikk, er fordypningene i logopedi og i psykososiale vansker. Dette er studieretninger som har opplevd en økning i antallet søkere de senere år.
– Det er gledelig å registrere et godt antall søkere til bachelor- og masterutdanningene i spesialpedagogikk, sier Kristine Stadskleiv, faglig studieleder og førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP).
Reflekterer økt behov for hjelp
Stadskleiv mener mener tallene tyder på at det er mange studenter som ser viktigheten av å kunne jobbe for barn, ungdom og voksne med ulik og sammensatt problematikk.
– Dette blir ikke mindre aktuelt i årene fremover, sier hun.
Over fem prosent flere ønsker å utdanne seg til å kunne arbeide for barn med psykososiale utfordringer i år sammenlignet med i fjor.
– At mange søker seg til ISP for å få spesialkompetanse på dette området, ser vi også på som en anerkjennelse av kvaliteten på vårt utdanningstilbud, sier Stadskleiv.
Interessen for feltet reflekterer kanskje også et økt behov for oppfølging på disse områdene i samfunnet?
Påvirket av pandemi og krig?
Professor Gunnar Bjørnebekk, ekspert på motivasjon, personlighet og psykisk helse hos barn og unge, tror årsakene kan være sammensatte.
– Det er ikke usannsynlig at flere har blitt mer opptatt av individuelle og sosiale forhold av betydning for helse og mental fungering i løpet av de siste års hendelser med pandemi og nå også krig i Europa, sier han.
ISP har blant annet fokus på sosiale forhold, både gunstige og ugunstige, som angår barns oppvekst. Det kan være hjemmeforhold, forhold på skolen, utdanning og nabolag.
I tillegg lærer studentene om unges psykiske forhold, for eksempel hva som kan føre til utviklingen av og evnen til å håndtere vanskelige situasjoner og traumer.
Etterspurte i arbeidslivet
Gjennom emnet psykososiale vansker fokuseres det på å utvikle ferdigheter som styrker evnen til å kunne analysere individuelle og kontekstuelle faktorer som påvirker utviklingen av psykososiale vansker hos barn og unge.
– Dette er sentrale analyser som bør legges som grunnlag for å kunne igangsette tiltak med tanke på forebygging, oppfølging og bearbeiding av psykososiale vansker hos barn og unge, ferdigheter som mange i disse tider kan være interessert i å tilegne seg før de starter sin yrkeskarriere, sier Bjørnebekk og legger til:
– Dette er ferdigheter som allerede er, og vil være, etterspurt hos en del arbeidsgivere. Svært mange av studentene våre har jobb i PPT lenge før de er ferdige med masteroppgaven, sier han.
Generelt gode søkertall ved UV
Samordna opptaks søkertall til Det utdanningsvitenskapelige fakultets (UVs) studier er gjennomgående gode i år. UV har, som de fleste andre utdanningsinstitusjoner i landet, sett en liten nedgang fra 2021 til 2022, noe som tyder på en normalisering etter pandemiens kunstige oppgang.
Ved UV er nedgangen lavere en landsgjennomsnittet:
- Det er 7 prosent nedgang i antall søkere til UV sammenlignet med 2021. På UiO som helhet er nedgangen 11,4 prosent og på landsbasis er den 12,4 prosent.
- Det er 1046 som har et studietilbud på UV som sitt første ønske
- Fakultetet har 1,7 søkere per studieplass
– Søkertallene tyder på god interesse for pedagogiske fag og yrkesveier, noe vi er svært glade for, sier UVs dekan, professor Rita Hvistendahl.
Les mer og lytt
- Master i spesialpedagogikk med fordypning i logopedi
- Master i spesialpedagogikk fordypning i fordypning i psykososiale vansker
- Europas logopeder setter videokonsultasjoner og digital teknologi på agendaen
- Afasi: Noen ganger må vi tvinge hjernen til å lære riktig Afasi
- Lærere trenger støtte for å hjelpe de innadvendte barn
- Slik kan læreren hjelpe de stille elevene til å mestre skolen
