Forskningsbasert faktaark om utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

• DLD innebærer betydelige vansker med å lære, forstå og bruke talespråket.
• DLD er en relativt ny term for en tilstand som har eksistert i hundrevis av år.
• DLD er en tilstand som inkluderer utfordringer med språket som tidligere blant annet har blitt omtalt som spesifikke språkvansker, SLI, ekspressive språkvansker og impressive språkvansker.
• Det er nå enighet om å kalle tilstanden for utviklingsmessig språkforstyrrelse og å bruke forkortelsen DLD på norsk (fra den engelske termen developmental language disorder) (Krisoffersen et al., 2021; Bishop et al., 2016; 2017)

Fem kjappe fakta om DLD

1. DLD er en skjult vanske. Personer med DLD kan ha flere feil i språket, bruke enklere setninger, eller ha utfordringer med samtaleferdigheter. Dette kan være vanskelig for andre å oppfatte.
2. DLD viser seg i tidlig barndom, og vedvarer i voksen alder.
3. DLD forekommer på alle verdens språk. Flerspråklige som har DLD vil ha vansker på alle sine språk.
4. DLD er vanlig. En studie viser at 1 av 14 har kjennetegn på DLD.
5. DLD påvirker både det sosiale og emosjonelle livet, samtidig som det påvirker skolegang og arbeidsliv. 

Årsaker til DLD

Genetiske og miljømessige faktorer

• DLD kan komme av mutasjon på flere gener, uten at forskere ennå helt vet hvilke gener eller kombinasjoner av gener det er snakk om. Gener utøver sin innflytelse i kontekst. Det betyr at personer med genetisk risiko kan ha større eller mindre sannsynlighet for å ha DLD i visse miljøer (Spinith et al., 2004). Forestill deg to barn med identisk høy genetisk risiko for DLD. Hvis den ene er født til termin og den andre er født for tidlig, har den premature babyen, etter å ha tilbrakt mindre tid i livmorens omgivelser, høyere risiko (Sansavini et al., 2010). Men merk at det ikke er en enkelt årsak til DLD, og at både genetiske og miljømessige risikofaktorer spiller inn.
• To viktige poeng å ta med seg: 

1. Det gjenstår mye forskning på årsakene til DLD.
2. Antakelsen om at DLD skyldes at foreldre snakker lite med barna sine, er ikke sann.

• Nevrobiologi: DLD er en nevroutviklingsforstyrrelse, noe som betyr at hjernen utvikles annerledes enn hos de som ikke har DLD. Forskjellene er imidlertid små, og vanskelig å oppdage ved hjernescanning. Det gjenstår mye forskning på hvordan hjernen utvikler seg annerledes hos barn med DLD.

Assosierte vansker til DLD

Sammenheng med andre tilstander

• DLD forekommer sammen med andre tilstander, som ADHD, dysleksi eller lærevansker, oftere enn vi ville forvente ved en tilfeldighet (Young et al., 2002).
• Personer med DLD kan også ha svakere motorisk utvikling enn sine jevnaldrende (Cheng et al., 2009).
• DLD og autismespekterforstyrrelse (ASF) er ulike tilstander som ikke opptrer sammen, men sosialt språk kan være et problem i begge. En konsekvent forskjell er at begrenset repeterende atferd, interesser og aktiviteter er karakteristiske for ASF, men ikke for DLD.

Mental helse: 

• Barn med DLD har større sannsynlighet enn sine jevnaldrende med typisk språkutvikling til å utvikle internaliserende atferd som angst og depresjon, samt eksternaliserende atferd som aggresjon. Graden av problematferd har en tendens til å øke etter hvert som barnet blir eldre (Curtis et al., 2018). 
• Barn med DLD som har positive relasjoner til jevnaldrende og voksne, kan i større grad unngå psykiske helseproblemer (Lyons et al., 2018).

Utfall av DLD

Leseferdigheter og akademisk oppnåelse:

• Selv om DLD påvirker talespråket, vil personer med DLD ofte ha vansker med skriftspråket også, herunder lesing, staving og skriving (Joye et al., 2019; Simkin, & Conti- Ramsden, 2006). Et godt grunnlag i talespråket vil støtte barna når de lærer å lese og skrive, og barn med DLD vil dermed være i risiko for lese- og skrivevansker.

Sosiale relasjoner

• Språk er essensielt for å etablere relasjoner med andre mennesker. Barn med DLD har oftere vansker med venner og medelever enn andre barn (Forrest et al., 2020). I noen tilfeller har barn med DLD større sannsynlighet for å bli diskriminert eller undervurdert av andre, men de barna som har en god forståelse for egne emosjoner har mindre sannsynlighet for å havne i disse situasjonene (van den Bedem et al., 2018). 

Arbeidsliv

• Noen voksne med DLD kan ha mindre kompliserte arbeidsoppgaver og arbeide deltid. Samtidig kan andre voksne med DLD ha god utdanning og ha kompliserte arbeidsoppgaver (Conti-Ramsden et al., 2018).
• Det er fortsatt mange elever med DLD som ikke får god nok oppfølging for å kunne nå sitt fulle potensial (Dockrell et al., 2019).

Tjenestetilbud

Identifisering

• DLD er en tilstand basert på atferd, ikke undersøkelser av hjernen eller blodprøver. Hovedtrekkene man ser etter er hvordan personen lærer, forstår og bruker tale- og skriftspråket. Vanligvis brukes et batteri av språktester og så sammenlignes skårene på disse testene med skårer som er forventet ut fra barnets alder. Det er viktig at den funksjonelle påvirkningen av en språkforstyrrelse tas hensyn til. For å gjøre det må fagpersonen observere sosiale interaksjoner, ta hensyn til ytelse, både akademisk og på arbeidsplassen, og intervjue personen selv eller familien. En kombinasjon av lav skåre på tester og tegn på at de svake språkferdighetene skaper problemer i dagliglivet, er typiske kjennetegn ved  DLD (Bishop et al., 2016). Fordi andre diagnoser kan sameksistere med DLD, kan det være nødvendig å undersøke andre områder enn språk i tillegg, som motorikk og oppmerksomhet.

Tiltak

• For at tiltakene skal være effektive må de være av god kvalitet og utført hyppig nok (Law et al., 2015). Intervensjoner som er gjennomført av logoped i samarbeid med lærere og assistenter kan forbedre ferdigheter som vokabular, fortellerferdigheter og fonologisk bevissthet (Archibald, 2017). Barn med DLD kan også nyttiggjøre seg individuelle intervensjoner fra logoped (Ebbels et al., 2019).

Anerkjennelse av DLD og RADLD-kampanjen

Behov for større allmenn anerkjennelse av DLD

Det er lite bevissthet rundt DLD, noe som også reflekteres i de lave tallene på mennesker som identifiseres med DLD, og forskning som gjøres på feltet (McGregor, 2020). Medlemmene av den internasjonale RADLD kampanjen jobber med å øke bevisstheten rundt DLD via en YouTube kanal, hjemmeside, sosiale medier og den årlige DLD-dagen.

Referanser

Archibald, L. M. (2017). SLP-educator classroom collaboration: A review to inform reason-based practice. Autism & Developmental Language Impairments, 2, 2396941516680369.

Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & The CATALISE Consortium. (2016). CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study. Identifying language impairments in children. PLOS One, 11(7), e0158753. doi:10.1371/journal.pone.0158753

Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & The CATALISE Consortium. (2017). Phase 2 of CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology & Psychiatry. doi:10.1371/journal.pone.0158753

Cheng, H. C., Chen, H. Y., Tsai, C. L., Chen, Y. J., & Cherng, R. J. (2009). Comorbidity of motor and language impairments in preschool children of Taiwan. Research in developmental disabilities, 30(5), 1054-1061.

Conti‐Ramsden, G., Durkin, K., Toseeb, U., Botting, N., & Pickles, A. (2018). Education and employment outcomes of young adults with a history of developmental language disorder. International journal of language & communication disorders, 53(2), 237-255.

Curtis, P. R., Frey, J. R., Watson, C. D., Hampton, L. H., & Roberts, M. Y. (2018). Language disorders and problem behaviors: A meta-analysis. Pediatrics, 142(2).

Dockrell, J. E., Ricketts, J., Palikara, O., Charman, T., & Lindsay, G. A. (2019, April). What drives educational support for children with developmental language disorder or autism spectrum disorder: Needs, or diagnostic category?. In Frontiers in Education (Vol. 4, p. 29). Frontiers.

Ebbels, S. H., McCartney, E., Slonims, V., Dockrell, J. E., & Norbury, C. F. (2019). Evidence‐based pathways to intervention for children with language disorders. International journal of language & communication disorders, 54(1), 3-19.

Forrest, C. L., Gibson, J. L., Halligan, S. L., & St Clair, M. C. (2020). A cross-lagged analysis of emotion regulation, peer problems, and emotional problems in children with and without early language difficulties: Evidence from the millennium cohort study. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 63(4), 1227-1239.

Joye, N., Broc, L., Olive, T., & Dockrell, J. (2019). Spelling performance in children with developmental language disorder: A meta-analysis across European languages. Scientific Studies of Reading, 23(2), 129-160.

Krishnan, S., Watkins, K. E., & Bishop, D. V. (2016). Neurobiological basis of language learning difficulties. Trends in cognitive sciences, 20(9), 701-714.

Kristoffersen, K. E., Rygvold, A.-L., Klem, M., Valand, S. B., Asbjørnsen, A. E. & Næss, K.-A. B. (2021). Terminologi for vansker med språk hos barn og unge – en konsensusstudie. Norsk Tidsskrift for Logopedi, 3.

Law, Roulstone, & Lindsay, 2015 Integrating external evidence of intervention effectiveness with both practice and the parent perspective: development of 'What Works' for speech, language and communication needs. Developmental Medicine & Child Neurology 2015, 57(3), 223-228.

Lyons, R., & Roulstone, S. (2018). Well-being and resilience in children with speech and language disorders. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 61(2), 324-344.

Mayes, A. K., Reilly, S., & Morgan, A. T. (2015). Neural correlates of childhood language disorder: a systematic review. Developmental Medicine & Child Neurology, 57(8), 706-717.

McGregor, K. K. (2020). How We Fail Children With Developmental Language Disorder. Language, Speech, and Hearing Services in Schools, 51(4), 981-992.

Norbury, C. F., Gooch, D., Wray, C., Baird, G., Charman, T., Simonoff, E., … Pickles, A. (2016). The impact of nonverbal ability on prevalence and clinical presentation of language disorder: evidence from a population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry. https://doi.org/10.1111/jcpp.12573

RADLD.org. (2023, 17. oktober). Utviklingsmessig språkforstyrrelse, oversatt av Bergseth, G.

Rennecke, L., Ronniger, P., Petermann, F, & Melzer, J. (2019). Developmental language disorder: Maternal stress level and behavioural difficulties of children with expressive and mixed receptive-expressive DLD. Journal of communication disorders, 80, 1-10.

Sansavini, A., Guarini, A., Justice, L. M., Savini, S., Broccoli, S., Alessandroni, R., & Faldella, G. (2010). Does preterm birth increase a child's risk for language impairment?. Early human development, 86(12), 765-772.

Simkin, Z., & Conti-Ramsden, G. (2006). Evidence of reading difficulty in subgroups of children with specific language impairment. Child language teaching and therapy, 22(3), 315-331.

Spinath, F. M., Price, T. S., Dale, P. S., & Plomin, R. (2004). The genetic and environmental origins of language disability and ability. Child Development, 75(2), 445-454.

van den Bedem, N. P., Dockrell, J. E., van Alphen, P. M., Kalicharan, S. V., & Rieffe, C. (2018). Victimization, bullying, and emotional competence: Longitudinal associations in (pre) adolescents with and without developmental language disorder. Journal of speech, language, and hearing research, 61(8), 2028-2044.

Young, A. R., Beitchman, J. H., Johnson, C., Douglas, L., Atkinson, L., Escobar, M., & Wilson, B. (2002). Young adult academic outcomes in a longitudinal sample of early identified language impaired and control children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 43(5), 635-645.